Regionallag

Edea A. Wang, du er flott! ❤️

Tror egentlig ikke utredningen i seg selv er problemet. Problemet er at folk juger for å få "gullbilletten" fra riksen. Det har ihvertfall vært innrømmet i hver eneste artikkel jeg har lest ang. Folk som angrer.. I tillegg har jeg sett at mange av dem har gått imot riksen sine anbefalninger og startet prosessen privat (F.eks kjøpt hormoner ulovlig på nettet). Litt synd at de skal "ødelegge" (mener på ingen måte at de gjør dette med hensikt om å ødelegge) for de menneskene som dette faktisk er riktig for. Hadde folk bare sluttet å juge og heller vært ærlige, så kanskje ting hadde gått riktig vei. I tillegg må seksualiseringen av kvinner bremses. Er ikke rart små jenter (gutter?) Føler et behov for å være noe annet når de blir født inn i rollen som "søt lita snuppe som ikke klarer å ta vare på seg selv uten en mann ved sin side".. og hvis hu ikke liker den klassifiseringen så er hu ikke ordentlig jente. Er ikek rart tanken da går over på "åja okei jeg føler meg ikke som andre jenter nei.. kanskje jeg er gutt da" *klask i panna* (mot de som ikke innser hvor skadelig denne stadig mer ekstreme innstillingen mot jenter er)

Takk for en viktig artikkel! Vi trenger stemmen deres nå mer enn noen sinne.

🙏🙏

Gunn Tove Gjelstenli

Etter døden skjeletten viste ekte kjønn uansett...

Hvis noen er transkjønnet legger vi rundt personen merke til d . Jeg kjente en da jeg var liten / ung . Hvis noen vil vere motsatt kjønn og folk rundt blir helt himmelfalne så tror jeg de bare vil ha oppmerksomhet , men folk får ta seg ut såklart .

Debatt er velkommen. Som mor til et transgender barn, og som helsepersonell, er jeg glad for at prosessen ikke er "lettkjøpt". Det skal utredes og kartlegges godt før man starter en hormonbehandling. Ikke minst for at vedkommende selv skal modnes og bli sikker på sin avgjørelse underveis i denne reisen. At det nå kommer frem flere historier der personer angrer på sitt kjønnsbytte sier sitt om at utredningen ikke er god nok slik den er pr i dag enkelte steder. Jeg fulgte mitt barn gjennom prosessen først fra fastlege, så til BUP, videre til Riksen/GID. Nåløyet var trangt...men det handler om trygghet. Jeg synes - selv om prosessen tok lang tid - at vi ble ivaretatt med alle spørsmål som dukket opp underveis. Ja, jeg vet at mitt barn var utålmodig og frustrert i ventetiden før hormoner. Men igjen...det handler om å kvalitetssikre det arbeidet man gjør som helsepersonell - leger/psykiatere og psykologer må være sikre. Som pårørende er det godt å vite at dette tar tid og gjøres grundig. Jeg ber om og håper at du der ute som går med planer om kjønnsskifte bruker tid. Bruk ventetiden godt til å venne deg til ny identitet og nytt navn. Min sønn levde som gutt flere år før T. Involver familie og venner - støttespillere er gull verdt. Jeg har hatt mine stunder med bekymring - var dette et riktig valg? Tenker bakover i tid og leter etter tegn på "det som var galt" men kan ikke finne noe spesifikt. Noen brikker falt nok på plass, andre ikke. Men derfor - det er legene og psykologene som har vurdert dette over tid...og jeg må stole på dem. Til alle dere...lykke til - enten du skal igjennom kjønnsbytte, eller at du er pårørende til noen.

''Tallet på unge som ønsker å skifte kjønn øker drastisk, og ingen vet hvorfor'' Første setning skriker jo av uvitenhet... Gir VELDIG god mening at det er ''en økning'', det er pga det har blitt mye bedre og tryggere å komme ut av skapet. Gleder meg til ICD-11 blir tatt i bruk og nasjonalt behandingstilbud ikke bare betyr Oslo, da blir det nok bedre.

Er noe som heter skynde seg langsomt :)

IK bra.