Språk, begreper og mangfold

Kan vi bruk språket for å skape større mangfold?

Språk, og hvilke begreper man bruker for å beskrive en gruppe eller en person, er ikke uten betydning. Språket er et sterkt virkemiddel for å øke forståelsen av et fenomen og en identitet. Språket kan være med på å øke mangfoldet, men språket kan også føre til mindre mangfold. Språket er med på å form hvordan vi oppfatter samfunnet og hvordan vi møter mennesker.

Hbrs har i mange år jobbet for å få en forståelse for viktigheten av språket. og hvordan det påvirker når språket blir brukt på en måte som blir feil for noen. Det å bli omtalt med begreper man ikke kan relatere til eller ikke har knyttet en identitet til. Oppleves av de fleste som veldig vanskelig. Uavhengig om det gjelder å bli omtalt som transperson, født i feil kropp, trans eller transe.

En reel rett til egen definisjon og beskrivelse av sin opplevelse mener vi er et minimumskrav. Slik det er i dag, så finnes det ingen reel rett til egen definisjon eller beskrivelse av opplevelse.

HBRS mener at offentlige etater og andre som møter mennesker som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori må etterstrebe å ha et språk som er beskrivende og ikke identitetsskapende.

HBRS

Harry Benjamin ressurssenter har i over 20 år arbeidet for personer som får kjønnskorrigerende behandling på Oslo universitetssykehus. Pasientgruppen har en Nasjonal behandlingstjeneste (NBTK) som er etablert på Rikshospitalet. Noe behandling utføres også på Ullevål sykehus og Aker sykehus. Og i nesten like mange år har vi jobbet for et språk som viser det reelle mangfoldet.

Kjennetegn

Sentralt for pasientgruppen på NBTK er at de opplever stort ubehag rundt egen kropp, kjønnsdysfori, og derfor ønsker medisinsk behandling for å føle seg komfortabel i egen kropp. Det er individuelt hvor mye medisinsk behandling hver enkelt ønsker for å kunne føle seg komfortabel.

Reel rett til egen definisjon av identitet

HBRS er opptatt av at alle uavhengig av om de beskriver seg som jente, gutt, kvinne, mann, transperson, født i feil kropp, eller annet, skal ha rett til å definere sin egen identitet. Derfor bruker HBRS medisinskfaglige ord og begreper som beskriver hva opplevelsen handler om, og overlater til den enkelte å beskrive sin egen identitet

Erfaringer

Vår erfaring er at omtaler vi alle personer innenfor kjønnsdysfori og kjønnsinkongurens med et ikke-faglig identitetsskapende begrep, så vil det umulig favne om alle enkeltindividene i denne gruppen. Felles for alle i denne gruppen er at vi har et stort ønske om å bli sett og akseptert for akkurat den vi er. En gruppe består av enkeltindivider og hva og hvordan man omtaler gruppen får konsekvenser for den enkelte i en gruppe

Mangfold

En gruppe består av enkeltindivider og hva og hvordan man omtaler gruppen får konsekvenser for den enkelte i en gruppe.

Vedtekter

HBRS arbeider for å bedre levekår og livskvalitet for personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongurens og kjønnsidentitetsutfordringer og deres pårørende. LES VEDTEKTER HER

Dette gjør vi

Når vi omtaler utfordringer innenfor kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens kan vi vise til personer som opplever, eller med kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens. Det ivaretar den enkeltes rett til å bestemme over egen identitet. Det er uavhengig om man opplever seg som jente, gutt, kvinne, mann, transperson, født i feil kropp eller annet.

Når vi snakker generelt om kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, så kan vi bruke ord som kjønnsmangfold, identitetsmangfold, kjønnsidentitetstematikk

Kjønnsmangfold handler om at det finnes mange måter å være kvinne/mann, gutt/jente på, og hvordan man utrykker sin identitet, det er også inkluderende for de som har en ikke-binær identitet.

Identitetsmangfold, viser til at det er et stort mangfold i kjønnsidentiteter.

Begrepene kjønnsidentitetstematikk inkluderer samtlige personer som erfarer, eller har erfart, ubehag knyttet til en eller annen form for motsetning mellom sin kjønnsidentitet og sitt biologiske kjønn.

Slike begrep kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk-,og preferanser uten å kategorisere enkeltindividet.

EN HVER HAR RETT TIL Å DEFINERE SEG SELV