Helsedirektøren innrømmer: – Tilbudet om behandling av kjønnsinkongruens er mangelfullt

Helsepersonell i Norge vet for lite om hva de driver med for pasienter med kjønnsinkongruens. Likevel har retningslinjen stått støtt i tre år.

– Vi vurderer det som unaturlig at alle som ønsker hjelp for kjønnsinkongruens først skal utredes psykisk, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Siri Øverland Eriksen

Mina Madeleine Nystuen

Journalist

15.05.2023 10:19

Oppdatert 16.05.2023 11:18

Både myndighetsaktører, pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell har stilt spørsmål ved forsvarligheten og organiseringen av behandling av kjønnsinkongruens i Norge. Derfor gikk Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenester (Ukom) gjennom retningslinjene for behandlingen i Norge i våres.

Rapporten blir kalt en nødmelding av spaltist Anki Gerhardsen. Den anbefaler at retningslinjene må forandres.

Den kritikken er helsedirektør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, godt kjent med.

Nå svarer Guldvog på funnene i rapporten. Den slår blant annet fast at:

den forskningsbaserte kunnskapen rundt behandlingen er mangelfull.
langtidseffekten av behandlingen er lite kjent.
retningslinjene avklarer ikke spørsmål om forsvarlighet og prioritering.
det stilles ikke krav til utredning eller gyldig grunn til å starte behandling.
kravet for samtykkekompetanse for barn er uklart.
retningslinjen kan gå utover forsvarlighetskravet, og at det er stor forskjell på kompetanse og tilbud i ulike deler av landet.

Fakta

Dette anbefaler Ukom i rapporten:

Helse- og omsorgsdepartementet må gi Helsedirektoratet i oppdrag å revidere Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens.
Pubertetsutsettende behandling (pubertetsblokkere) og hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling for barn og unge bør defineres som utprøvende behandling. Det kan bidra til bedre informasjon og oppfølging.
Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere å opprette et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Dette for å bidra til bedre oversikt, kvalitet og å redusere uberretiget variasjon i pasientbehandlingen.

Kilde: Kilde: Ukoms rapport «Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens».

– Mangelfullt tilbud

Rapporten mener også at pubertetsutsettende og hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling bør defineres som utprøvende behandling, altså at den blir sett på som eksperimentell.

Det siste er ikke Guldvog enig i. Dagens behandling er ikke ny, sier helsedirektør Guldvog til Aftenposten.

– Vi må ta utgangspunkt i at dette er en etablert behandling som har vært gitt av Rikshospitalet og Oslo universitetssykehus gjennom mange år.

Les mer.