Er det for sent (og naivt) å roe transdebatten ned?

  • Frank Rossavik

    Kommentator

Kjønn er mer enn biologi, men det er mye som må kunne snakkes om.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.
En gang i forrige århundre var jeg invitert i en middag. På forhånd hadde jeg fått vite at det var noe med kjønnsskifte hos en av vertskapets to tenåringssønner. Men var behandlingen utført, pågående eller planlagt? Det hadde jeg ikke fått med meg.

Under måltidet satt jeg og funderte. Til slutt kom jeg til at den ene av guttene hadde en mildere fremtoning. Kanskje skulle han skifte kjønn?

Senere på dagen fikk jeg fasit. Broren hans hadde alt skiftet kjønn.

Jeg har én annen personlig erfaring med et åpenbart riktig kjønnsskifte. For meg rekker det for å avvise et av transdebattens ytterpunkter, påstanden om at kjønn kun er biologi.

Likevel finnes det legitime spørsmål å stille. De er til og med viktige. Og det er ille at kritiske spørsmål på akkurat dette feltet fører til noen av de mest rasende debattene i vår tid.

De som mener de er gitt feil kjønn i fødselsattesten, samt deres pårørende og leger, har all interesse av ro og saklighet. Særlig fordi den viktigste av «transdebattene» handler om enkeltpersoners liv og helse.

Kanskje var det tidligere for vanskelig å få legers hjelp med å bekrefte sitt opplevde kjønn, men det kan ikke være «transfobi» å spørre om det i dag er blitt for lett.

Mange flere

For det er påfallende at opplevelsen av kjønnsdysfori, altså manglende samsvar mellom kjønn registrert ved fødsel og opplevd kjønnsidentitet, i dag er mye høyere enn for bare ti år siden. Særlig blant jenter har stigningen vært bratt.

Langt flere får også medisiner og kirurgi for å gjennomføre ønskede endringer.

Les mer.