Saker HBRS har jobbet med

Harry Benjamin ressurssenter sitt arbeid siden 2000 og historien for personer med kjønnsdysfori i Norge fra 1962

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon for personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer, samt deres pårørende, med hovedfokus på kjønnsdysfori. HBRS arbeider for å styrke Nasjonal behandlingstjeneste ved Oslo Universitetssykehus

HBRS ble startet opp 9. januar 2000 og det har siden 1963 vært en offentlig behandling for pasienter med kjønnsdysfori på Rikshospitalet. I dag er behandlingen en nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens på Oslo universitetssykehus.

Historien begynner i Norge med offentlig behandling:

  •  1962: Den første kjønnsopererte mann (kvinne>mann) operert i Norge. Det var på Aker sykehus.
  •  1963: Første kjønnsopererte kvinne (mann>kvinne) ble operert på Rikshospitalet. Samtlige operasjoner som er utført i Norge fra og med 1963 er utført på Rikshospitalet som var pålagt et offentlig ansvar for behandling av diagnosen transseksualisme.
  •  1963: Personer med kjønnsdysfori på Rikshospitalet får nytt personnummer etter hovedoperasjon. Personer med kjønnsdysfori blir juridisk likestilt med alle andre kvinner og menn i Norge.
  •  2000: Behandlingen i Norge for personer med kjønnsdysfori ble nedlagt 1. januar 2000. Fram til behandlingen for mennesker som fikk diagnosen transseksualisme ble nedlagt i 2000, var behandlingen basert på evaluering av psykiatere utenfor Rikshospitalet. Psykiaterne utførte sitt arbeid på timelønn. Det var kun en sykepleier på halv stilling som var ansatt for å arbeide med personer med kjønnsdysfori.
  •  2000: Harry Benjamin Ressurssenter HBRS (LFTS fram til 2009) ble stiftet 9. januar. HBRS begynte med engang med et avgjørende helsepolitisk arbeid og ved synliggjøring i media. Det var helt nødvendig at noen av styremedlemmene valgte å stå fram offentlig for at personer med kjønnsdysfori skulle bli synliggjort å gi gruppen et ansikt.

Det første styre i HBRS (LFTS i 2000).

  •  2000: Harry Benjamin Ressurssenter HBRS (LFTS fram til 2009) ble stiftet 9. januar. HBRS begynte med engang med et avgjørende helsepolitisk arbeid og ved synliggjøring i media. Det var helt nødvendig at noen av styremedlemmene valgte å stå fram offentlig for at personer med kjønnsdysfori skulle bli synliggjort å gi gruppen et ansikt.
  • 2000: Lørdag 5. februar ble for første gang i historien personer med kjønnsdysfori synliggjort som gruppe i Media. Lørdagsrevyen på NRK hadde 5 minutters innslag med nyvalgt leder av HBRS Tone Maria Hansen, som informerte at det var stiftet for første gang i historien en organisasjon for personer med kjønnsdysfori av mennesker som selv tilhører minoriteten. Det ble også tatt opp den tragiske situasjonen at behandlingen i Norge var nedlagt.
  •  2000: 14. februar ble for første gang personer med kjønnsdysfori en sak i stortingets spørretime. Daværende helseminister Dagfinn Høybråten måtte svare på spørsmål fra representanter fra SV og Høyre.
  •  2000: April: Første sosiale samling for personer med kjønnsdysfori ble arrangert i på St. Olavs plass. Personer med kjønnsdusfori sto på stand på Karl Johans gate for første gang i historien og synliggjorde diagnosen transseksualisme.
  •  2001: HBRS arrangerer verdens største konferanse om kjønnsdysfori og kjønnsidentitet i Oslo, 20. oktober 2001. Mer enn 250 personer kom til den første konferansen i Norges historie om kjønnsdysfori. De fremste fagpersoner med kunnskap om diagnosen i Europa og Norden holdt foredrag og Tone Maria Hansen holt innlegg om det å være en kjønnsoperert kvinne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Historien første konferanse om diagnosen transseksualisme i Norge. Folkets hus i Oslo 20.oktober 2001.

 

  • 2002: Takket være et fantastisk helsepolitisk arbeid fra HBRS så kommer behandlingen i gang igjen i januar 2002. HBRS krever at Rikshospitalet må ansette flere fagpersoner som kun skal arbeide med pasienter med kjønnsdysfori og leie inn kirurg fra Sverige for å lære opp norske kirurger. For første gang må Rikshospitalet ansette leger og psykologer til kun å arbeide med pasienter med kjønnsdysfori. Rikshospitalet oppretter GID- klinikken med fire ansatte og leier inn svensk kirurg som arbeider med denne pasientgruppen i Sverige. Kvaliteten på behandlingen blir nå betydelig bedre enn før behandlingen ble nedlagt.
  •  2002: Justisdepartementet i samarbeid med HBRS legger fram ny navnelov som for første gang i historien gir personer med kjønnsdysfori rett til å skifte navn før de kommer i behandling på Rikshospitalet. HBRS sørget også for at de som i dag beskriver seg som transpersoner skulle kunne skifte fornavn om de ønsket det, ved å vise til at det også gjelder de med” transgender” identitet. Transpersoner var på den tiden ikke et innarbeidet begrep i Norge. Viktige rettigheter som brystproteser og parykk blir godkjent som en rettighet for pasienter med kjønnsdysfori i Folketrygdeloven.
  •  2003: For første gang i historien får HBRS prosjektmidler til å arbeide med kunnskap for helsearbeidere.  HBRS får 1,5 millioner i et 3 årlig prosjekt fra Helse- og omsorgsdepartementet. HBRS og GID – klinikken på Rikshospitalet innleder et viktig samarbeid ved å holde kurs for helsearbeidere rundt om i Norge.
  •  2004: HBRS arrangerer den første konferansen i Norden om barn og unge som søker hjelp for kjønnsdysfori. De fremste fagpersoner i verden med erfaring og kunnskap om behandling for barn og unge med en slik problemstilling holdt foredrag. Konferansen førte til at Rikshospitalet som det første sykehus i Norden, begynte å ivareta barn og unge under 16 år ved utredning, behandling og oppfølging.
  •  2005: HBRS feirer 5. års jubileum med Europas største konferanse om kjønnsdysfori. HBRS får i Bologna tildelt The World Professional Association for Transgender Health (WPATH) den største og viktigste fagkonferansen om kjønnsdysfori i Oslo, juni 17 – 29, 2009.
  •  2005: Foreldre- og familieforeningen i HBRS blir stiftet 17. september 2005. For første gang i historien er det en forening som også ivaretar foreldre og familie av voksne, unge og barn med denne problemstillingen.
  •  2005: Diskrimineringsvern: Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at personer med kjønnsdysfori er omfattet av likestillingslovens kjønnsbegrep og at pasienter med kjønnsdysfori og de som er ferdig operert, dermed har et vern i form av likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn.
  •  2007: HBRS får av Barne– og likestillingsdepartementet kr 500.000,- på statsbudsjettet. Det er første gang regjeringen setter av midler på statsbudsjettet til drift av HBRS. Totalt har HBRS en økonomisk støtte på 1,2 millioner.
  •  2008: HBRS og Rikshospitalet samarbeider for å få laget spesialtilpasset vester for menn (K>M) som venter på bryst operasjon. Vestene dekkes midlertidig økonomisk av Rikshospitalet.
  •  2009: HBRS får av Barne- og likestillingsdepartementet øket sin støtte til kr 650.000,- på statsbudsjettet, men mister samtidig prosjektmidler på kr 400 000,- fra helsedirektoratet. HBRS har fra 2009 kr 250 000,- mindre til sitt arbeid enn i 2007 og 2008. Foreningen skifter navn på årsmøte til Harry Benjamin Ressurssenter.
  •  2009: HBRS starter et samarbeid med Rikshospitalet og protesemaker i Sverige. Pasienter med kjønnsdysfori på Rikshospitalet kan nå få dekket økonomisk spesialtilpasset penisprotese midlertidig av Rikshospitalet.
  •  2009: Juni 2009 arrangerte HBRS og samarbeidspartnere WPATH konferansen som er verdens største og viktigste fagkonferanse om kjønnsdysfori og andre problemstillinger i forhold til kjønnsidentitets tematikk. For første gang i WPATH konferansens historie var representanter fra et kongehus og regjeringen til stede. Det ble lagt merke til langt utenfor Norges grenser.

HBRS er den første pasient- og brukerorganisasjon i verden som har arrangert WPATH konferansen siden starten i 1979. Ansvar for å arrangere konferansen i USA og i Europa har vært forskjellige fagmiljøer. WPATH konferansen i Oslo ble den største og beste konferansen siden starten i 1979. HBRS fikk tildelt en æres plakett for å ha arrangert” The best ever WPATH conference”.

  •  2009: HBRS innleder et samarbeid med Norsk Forening For Klinisk Sexologi, institutt for klinisk sexologi og terapi og Rikshospitalet for å styrke landsfunksjonen for transseksualisme og å sikre de som beskriver seg som transpersoner adekvat hjelp fra helsevesenet.
  •  2010: HBRS feirer sitt 10 års jubileum med den største sosialsamlingen i organisasjonen historie. Landsfunksjonen for transseksualisme på Rikshospitalet videreføres i 5 nye år.
  •  2010: HBRS arrangerer for første gang sommerleir som ble en stor suksess. Det ble bestemt at det skal arrangeres årlige sommerleir for barn, unge, voksne og familie. HBRS søker støtte for sommerleir fra regjeringen.
  •  2011: HBRS får innvilget 2 årlig kunnskapsprosjekt av Helse og rehabilitering. HBRS kan dermed arrangere noen kurser om kjønnsdysfori og kjønnsidentitets-tematikk rundt om i Norge.
  •  2011: HBRS får bekreftet av Helse- og omsorgsdepartementet at Helsedirektoratet arbeider med en rapport som skal komme med forslag til departementet om hvordan pasienter med kjønnsdysfori på Rikshospitalet kan få støtte til vester, penisproteser, elektrolyse og laserbehandling fra folketrygden. HBRS har arbeidet med disse støtte ordninger siden 2002 uten at vi har fått forståelse fra helsemyndighetene.

HBRS tar opp støtteordninger i et møte med Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2011. HBRS viser til at Helsedirektoratet er positive til at pasienter med kjønnsdusfori skal få dekket penisproteser, vester og elektrolyse og laserbehandling av det offentlige. Vi ber om fortgang med denne prosessen og at dette kommer på plass i løpet av 2012.

Vi markerte også på dette møte at det var viktig at når bioteknologiloven nå er under evaluering, at nedfrysning av sæd og egg for vår pasientgruppe, blir en del av denne evalueringen.

  •  2011: Det ble i desember opprettet et interimsstyre for å opprette ungdomsgruppe i HBRS i første halvdel av 2012.
  •  2011: HBRS øker sitt medlemstall fra 136 til 212 medlemmer. Det er en formidabel økning på hele 26 %. Veldig mange av de nye medlemmene er under 25 år

2012- HBRS barn og ungdom (HBRSU) blir stiftet. Hovedstyret satt av 45.000 kroner til ungdomsgruppa, for bruk på sosiale samlinger med mer. HBRSU hadde sitt stiftelsesmøte 17. februar 2012. Det første styret besto av Alvine Barbo, Marwin Christoffer Stustad, Varg Holst, Sarah Almenningen Gilde og Stina Brandåstrø. 2013 Landskonferanse «50 år med behandling» holdes i Oslo i november. Tema er 50 år med behandling på OUS-Rikshospitalet og hvordan den medisinske utviklingen har vært i disse 50 årene. Har kjønnsopererte fått en sosial aksept for at de er kvinner og menn i vårt samfunn?

2014- HBRS får gjennomslag hos Helse- og omsorgsdepartementet for at hårfjerning, penisproteser og vester skal anses som en del av behandlingen for pasienter ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). HBRS var initiativtager til en dokumentar. Petter Vennerød så for seg at dette kunne bli en serie, og det ble det. Første sesong av TV2-serien «Født i feil kropp» synliggjorde personer som opplever eller har opplevd kjønnsdysfori.

WPATH tildeler Tone Maria Hansen «Harry Benjamins fremste utdanningspris» for sitt utrettelige og livslange engasjement for å øke kunnskap, omsorg og rettigheter for mennesker som opplever kjønnsinkongruens/-dysfori.

2015- Lørdag 25. april arrangerer Harry Benjamin ressurssenter sitt 15 års jubileum med internasjonal konferanse og stor jubileumsfest på kvelden. På konferansen kommer noen av de fremste ekspertene på dette området fra USA og Norden. Både konferansen og Jubileumsfeste

Tone Maria Hansen har arbeidet utrettelig i mer enn 15 år for sin hjertesak. Arbeidet bærer frukter og blir lagt merke til. Dette året mottar hun Kongens fortjenstmedalje. Her kan du lese hva Blikk skrev om dette. «Tone Maria Hansen arbeider for mennesker som opplever de er født i feil kropp og for sitt arbeid og innsats i Harry Benjamin ressurssenter får hun nå Kongens fortjenstmedalje. – Jeg er utrolig stolt og glad over å kunne overrekke Kongens fortjenstmedalje til Tone Maria, sier Karin Pedersen, nestleder i HBRS. Utmerkelsen blir tildelt personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats i samfunnet. Utmerkelsen ble tildelt på grunnlag av anbefalinger fra blant andre The World Professional Association for Transgender Health (WPATH), tidligere helseminister Dagfinn Høybråten, og HBRS sin foreldre- og familieforening. – Tone Maria har, gjennom sitt målrettede arbeid i mange år, skapt utrolige resultater for mennesker som er født i feil kropp. Hadde det ikke vært for hennes kunnskap, arbeidsvilje og innsats, hadde situasjonen vår sett nokså annerledes ut. Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet hun har lagt ned, og vi er stolte og takknemlige for den vel fortjente anerkjennelsen Kongens fortjenstmedalje er, avslutter Pedersen.»

2015- vant serien «Født i feil kropp» Gullruten i klassen for beste dokumentar. Serien er fortsatt tilgjengelig på TV2 Sumo.

2016- Helseminister Bent Høie besøkte sommerleiren på Tjøme.

2017- Andre sesong av TV2-serien «Født i feil kropp» synliggjorde personer som opplever eller har opplevd kjønnsdysfori. Serien er fortsatt tilgjengelig på TV2 Sumo. I TV serien «Stemmene i Hodet» møtte du Benjamin Solvang, som nå er styreleder for Harry Benjamin ressurssenter. Han var med på å sette fokus på psykisk helse og kjønnsdysfori. Marion Arntzen var så heldig å få være med på premieren. Du kan fremdeles se serien på NRK.

HBRS arrangerer kirurgisk seminar. Phalloplasty kirurgi, metoidioplasty kirurgi og vagina kirurgi.

2018- 24. mai arrangerte HBRS internasjonal konferanse om barn og unge som får behandling for kjønnsdysfori (Gender Dysphoria in Children and Adolescents). Konferansen samlet 132 deltagere. HBRS var med i en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst. Gruppen skulle utrede behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori. Rapporten anbefalte et kompetanseløft lokalt, regionalt og nasjonalt, mer lokal og regional medvirkning i utredning og oppfølging, samt nye nasjonale retningslinjer. HBRS arrangerte flere pårørendesamlinger som ble ledet av Marion og Janne A. Arntzen. Dette vil vi fortsette med i 2019. Årets sommerleir ble en stor suksess med 210 deltagere. Ikke minst takket være alle frivillige som hjelper til.

2019- HBRS deltar for første gang med stand både i Pride Park under årets Oslo Pride og på Skeive Sørlandsdager. Mikael og Tone Maria var med i «Uppdrag granskning» på SVT. Den 10. sommerleiren arrangeres med 200 deltakere på Røde Kors sitt kurssenter, Eidene på Tjøme. Sommerleiren begynte i det små på Stensveen ressurssenter på Kapp i 2010. Året etter trengtes et sted med større kapasitet. I 2011 organiserte Ivar og Lene Bollmann Pedersen sommerleiren i Hoveleiren på Tromøya ved Arendal. Året etter, i 2012, ble leiren arrangert på Tjøme på Røde Kors sitt kurssenter Eidene. Dette er et sted med stor kapasitet, gode fasiliteter og uteområder, god kjøkkenkapasitet, utmerket mat og et strålende vertskap. Dermed ble Eidene sommerleirens faste tilholdssted.

2020-  I samarbeid med HBRS arrangerer Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk og Brunes Ressurssenter «vikingtreff», en helgesamling for familier med barn. Vi bor i vikingtelt og lavvoer i hagen. Vi ror vikingskip, skyter med langbue, kaster øks, har ulike vikingaktiviteter. Vi bader, griller og koser oss ute sammen. Cato og Hege er aktive bidragsytere fra HBRS Innlandet.

Navnedagsmarkering hos Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk. Stiftelsen har sett at det er behov for en feiring av navneendring for personer som endre juridisk navn i forbindelse med endring av kjønnsidentitet. En slik markering er en viktig del og et stort steg i ett menneskes liv og utvikling. I samarbeid med Egil Bjørsland, som i mange år har arbeidet med seremonier i Human-Etisk Forbund, både som seremonileder og som instruktør i seremoniarbeid, er det laget en livssynsåpen seremoni. Nå tilbys det flere alternative seremonier til dem som ønsker en slik markering. På bildet er Tonje Lygre, HBRS medlem, som hadde den første seremonien.

Harry Benjamin ressurssenter fikk bevilget midler fra Stiftelsen DAM til prosjektet «Samtalelinje for personer med kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens». Prosjektet er et samarbeid mellom HBRS, Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk og Diakonhjemmet Dialog. Midlene kommer fra Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten. Dette programmet skal stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltak.

2021- Benjamin Solvang, leder i HBRS, deltar i TV2 Sumo serien «Ekte». Vi møter han i episoden om Mina Alette Høvik, «Da Mina ble jente». I samarbeid med Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk og Ruth Eckhoff tilbys et nytt stemmekurs. Her kan deltakerne utforske stemmen over tid, øke tryggheten i eget stemmeuttrykk, få profesjonell veiledning fra gruppelederne (musikkterapeut og logoped) og feedback fra andre deltakere.

Coronatid 13 mars 2020 stengte Norge ned. En verdensomspennende pandemi var et faktum. HBRS måtte ta innover seg at 20 årsjubileet ikke kunne gjennomføres som planlagt. Grensene mot verden ble stengt. I perioder ble til og med kommunegrensene «stengt». Butikker og restauranter ble stengt. Det eneste som var åpent en periode var matbutikker, apotek og vinmonopolet. Dette ble en stor omveltning. Mange opplevde ensomhet, utsettelse av medisinsk behandling og frykt for smitte. Vi måtte forholde oss til nye ord som koronastengt og nye hilsemåter, som å sette albu eller fot mot hverandre. Vi måtte lære oss å smile med munnbind, kanskje bak duggede briller. Allikevel gikk livet videre, bare med en ny normalitet. Etter en bratt læringskurve har HBRS klart å ha forelesninger, trening, yoga og samtaler på forskjellige digitale plattformer. Vi har sett hverandre og litt av hjemmene via skjermer med varierende bildekvalitet. Når vi en gang i blant kan møtes «real life», må vi stå 1-2 meter fra hverandre. Oppe i alt dette klarte HBRS å ha sommertreff på Eidene, Vikingtreff på Stensveen og hyttetur på Vaset. Unntakstilstanden har gjort oss kreative, men også sårbare. «Vi har i hele vår 21 år lange historie arbeidet for å bedre helsetilbudet for vår målgruppe samtidig som vi har lagt stor vekt på å ta vare på medlemmene våre. Politikk skaper fremtidens samfunn og tilhørende tilbud. Omsorg ivaretar mennesker som sliter her og nå. Koronaåret vi har bak oss er et godt eksempel på dette. Vi har lagt stor vekt på å ivareta, nå ut til og informere våre medlemmer i denne vanskelige tiden. Derfor har vi klart å opprettholde et stort antall tilbud for våre medlemmer og i tillegg tilby nye digitale tilbud som er viktig for psykisk helse. Samtidig har vi også klart å opprettholde et bra nivå på vår løpende informasjonsvirksomhet.»

Ønsker du å lære mer om HBRS sin Historie, så kan du lese mer i denne brosjyren “HBRS 20 år, jubileums hefte“

Mere informasjon om historien fra 2012 og fram til dd. kommer i løpet av 2023

by HBRS

Saker vi jobber med

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) skal arbeide for å bedre levekårene og livskvaliteten for mennesker som opplever kjønnsdysfori, og styrke vår målgruppe sin psykiske helse, slik at de fungerer i skolen, arbeide og ute i samfunnet. Vi skal arbeide for et samfunn som i større grad aksepterer vår gruppe og andre som har problemer i forhold til kjønnsidentitets-tematikk. Norge er preget av manglende kunnskaper om kjønnsdysfori, som igjen kan føre til fordommer mot kvinner og menn i vår gruppe. HBRS vil arbeide for et samfunn med større toleranse og aksept for vår gruppe og andre innenfor kjønnsidentitets tematikk.

HBRS jobber også for at det skal være en reel rett til egen definisjon og beskrivelse av sin opplevelse og identitet. HBRS mener det er et minimumskrav. Slik det er i dag, så finnes det ingen reel rett til egen definisjon eller beskrivelse av opplevelse. HBRS jobber for at offentlige etater og andre som møter mennesker som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori skal etterstrebe å ha et språk som er beskrivende og ikke identitetsskapende. Det er ikke alle som definerer seg som trans eller transperson. Les mer om det her

For en del i vår gruppe er følelsen av skam svært fremtredende. Frykten for å bli hånet, krenket, latterliggjort og avvist fører til at en del trekker seg bort fra arbeid, skole, venner, familie og andre. Dermed mistes den daglige rutine og samspillet med andre mennesker. Mangelen på sosialt nettverk og støtte, og den direkte avvisning som en del opplever, er faktorer som henger tett sammen med en del i vår gruppes dårlige livskvalitet og suicidalitet.

HBRS arbeider for å styrke organisasjonens drift, informasjonsarbeid, omsorgsarbeid og ikke minst arbeid rettet mot unge i vår gruppe. HBRS har et langsiktig informasjonsarbeid foran seg. Vi vil skape en varig holdningsendring overfor vår målgruppe. Vi driver et aktivt opplysningsarbeid for å endre holdninger, minske fordommer og skape større innsikt om diagnosen transseksualisme.

Opplysningsarbeidet er rettet mot samfunnet generelt, fagfolk i helse – og sosialtjenesten, folkevalgte, mennesker i vår gruppe og andre. Unge i vår gruppe er en meget utsatt og ”usynlig” gruppe. På skolen blir nesten aldri kjønnsidentitet tatt opp som tema. Både lærere og medelever har liten eller ingen kunnskap om kjønnsinkongruens. Unge i vår gruppe som ofte har et stort behov av å komme ut av sin indre isolasjon og håpløshet, finner ofte ingen tilhørighet for seg selv i et samfunn uten kunnskaper om nettopp deres situasjon. Unge jenter og gutter i vår gruppe har som andre unge de vanlige tenåringsproblemer.

Vi ser det som viktig å arbeide med opplysningsarbeid rettet mot ungdom på ungdomskoler og videregående skoler. Vi ønsker å gi informasjon om kjønnsinkongruens og kjønnsidentitets tematikk og dets følger for den psykiske helsen. Vi ønsker å bidra til at mennesker i vår gruppe forstår viktigheten av å søke hjelp tidlig, og bli oppmerksomme på hvilke hjelpeinstanser de kan oppsøke. Vi vil arbeide for at elevenes forhold til mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsidentitets tematikk avmystifiseres og gjøres mer alminnelig.

Innenfor de rammebetingelser vi i dag mottar fra det offentlige, har vi dessverre ikke mulighet til å drive noe spesielt opplysningsarbeid på skoler. Det vil av økonomiske og menneskelige ressursmessige grunner innskrenke seg til skoler som selv inviterer oss og via Menneskebiblioteket som drives av Norsk Folkehjelp.

HBRS utvikler brosjyrer og hefter som er tilgjengelig for skoler, barnehager og helsestasjoner. HBRS har også laget en håndbok for vår målgruppe som blir revidert en gang i året.

Her finner du brosjyrene

Hensikten med konferanser er å sette søkelyset på vår målgruppe og gi kunnskap om kjønnsinkongruens og kjønnsidentitets tematikk og større forståelse for støtte fra det offentlige Norge. Konferanser er også med på å knytte nærmere kontakter mellom HBRS og politikere, helsearbeidere og andre organisasjoner. HBRS arrangerer også kurs for helse, sosialarbeidere, lærere og andre som i sitt arbeid kan møte på denne problemstillingen.

Les mer om vår kurstilbud her

Våre internettsider er meget viktig i forhold til informasjon, kunnskapsformidling, råd, veiledning til mennesker i vår gruppe, helse – og sosialarbeidere, media og samfunnet. Vår nettside er en del av vår nettverksbygging. Vårt medlemsblad er en viktig kilde for informasjon for medlemmer, støttemedlemmer, leger, psykologer og media.
Vi er også godt synlig på sosiale medier. Men jobber hele tiden med å bli enda mer synlig. Følg oss gjerne

For mennesker i vår gruppe kan prosessen fram til å avklare egen identitet være vanskelig. Noen sliter med lavt selvbilde, problemer med å akseptere seg selv, håpløshet overfor sosialisolasjon, ingen selvrespekt og redsel for ekskludering fra venner og familie.

Fordommer og latterliggjøring er med på å forsterke ens negativitet til seg selv og det kan føre til psykiske problemer. Noen i vår gruppe sliter med alvorlige psykiske stressfaktorer, og både forskning og klinisk erfaring peker på at det å leve i en kronisk stressituasjon kan være årsak til utvikling av depresjon og selvmordstanker. Det er ikke uvanlig at mennesker i vår gruppe sliter med angst og depresjoner.

Det er heldigvis en betydelig forbedring de siste årene når det gjelder antall på trygd og stadig flere er i arbeid eller under utdanning. Men fortsatt sliter en del med å klare å komme inn i en arbeidssituasjon eller studier. Når man har kunnskap om hvor hardt psykisk det er for et ungt menneske og ikke passe inn, er det lett å forstå at det kan gå utover utdannelse og arbeid.

HBRS vil fortsette sitt arbeide for å gjøre noe med dette, men da må også det offentlige ta sitt ansvar og innse at det trengs økte økonomiske ressurser. Slik situasjonen nå er så har HBRS betydelig mindre midler til å drive sitt arbeide enn tidligere år.

Jo yngre man er, jo vanskeligere kan det være å forstå og akseptere at man er annerledes. Mange er usikre på egen identitet, og er på leit etter et svar. En del sliter med lavt selvbilde. Man trenger all mulig støtte for å kunne finne et godt liv og en god tilhørighet for seg selv i samfunnet. Det er viktig at unge mennesker har et tilbud hvor de kan utvikle selvaksept av sin egen identitet uten at de møter normer og fordommer som hindrer en sunn og selvoppbyggende utvikling.

Vi vil fortsette å utvikle vårt arbeide som er rettet mot unge i vår gruppe i samarbeid med HBRS-Barn og ungdomsforeningen, foreldreforeningen, NBTK og det offentlige.

Vi arbeider med forebyggende tiltak for unge i vår gruppe. Informasjon på skoler og helsestasjoner blir en viktig del av dette arbeidet.

Omsorg for mennesker i vår gruppe er vårt viktigste arbeid. Formålet med et omsorgsarbeid er å forebygge og rehabilitere den psykiske helsen slik at det blir mulig å fremme uavhengighet og mestre eget liv. Målet er økt livskvalitet og deltagelse i samfunnslivet for den enkelte.

Vi vil arbeide for at vårt tilbud med sosiale sammenkomster og vårt sosiale nettverk blir bedre stadig bedre. Vi arrangerer minst 3 landsdekkende samlinger hvert år. Våre regionallag arrangerer jevnlige sosiale treff. I august hvert år arrangerer vi sommertreff for barn, unge, voksne og familie.

Les mer om våre regionallag her

Vi arbeider for å arrangere flere selvutviklingsgrupper hvert år om det er interesse. Meningen med selvutviklingsgruppen er at det skal være et forebyggende tiltak som skal bidra til å styrke psykiske helse og psykososiale situasjon. Målet er at personer i vår gruppe skal styrkes til bedre å mestre sin livssituasjon gjennom blant annet hjelp til selvhjelp. Selvutviklingsgruppen er ment for personer i vår gruppe som befinner seg på ulike stadier i prosessen.

Les mer her

HBRS arbeider med å opprette kontakt mellom mennesker i vår gruppe.

Det er gjennom e-post, telefon, nettside og våre sosialemøter. Det er en del i vår gruppe som sliter med håpløshet over egen isolasjon. Et inkluderende fellesskap er en viktig faktor for å fungere i samfunnet. Vi vil fortsette med vår nettverksbygning som er en del av vårt arbeide for å forebygge den psykiske helsen.

Verdensdagene for psykisk helse er en internasjonal dag som markeres den 10. oktober hvert år. Formålet internasjonalt er å ha en spesiell dag hvor psykisk helse står i fokus over hele verden. Helsedepartementet har sammen med deltagende organisasjoner, slått fast at Verdensdagene er en viktig del av den omfattende informasjonssatsingen om psykisk helse.

 

Det er gjennom årsmøter og styremøter at det sikres demokrati i organisasjonen.

Styremøter sikrer forsvarlig saksbehandlinger, og fører til at HBRS kan løse oppgaver, møte utfordringer og drive politikk. Styret er ansvarlig for å holde jevnlige møter, og er ansvarlig for sosialt og politisk arbeid og drift av organisasjonen fram til neste årsmøte.

Om HBRS

HBRS skal være tilstede på konferanser som tar opp kjønn, identitet og psykiske helse. Det er viktig å synliggjøre organisasjonen på slike konferanser. Deltagelse på slike konferanser vil tilføre organisasjonen kunnskap og kontakt med andre organisasjoner.

HBRS utvikler nye prosjekter innenfor forebyggende og rehabiliterende tiltak.

Vi arbeider politisk for og åpne samfunnets øyne slik at det innenfor statlige satsninger blir fokusert på det som har verdi i arbeidet for å bedre helseforholdene hos vår gruppe. Det gjelder blant annet innenfor helsestasjon – og skoletjeneste og psykisk helse. Vi vil fortsette vårt politiske arbeid for å påvirke det politiske miljø til å se verdien i å støtte vårt arbeide for å forebygge og rehabilitere vår gruppes psykiske helse og sikre en tilfredsstillende behandlingssituasjon.

Vi arbeider for en forståelse for at det føres en solidarisk politikk overfor vår gruppe og andre som er i en minoritetsgruppe. Vi arbeider for en større forståelse for selvmordsforebyggende tiltak og andre særtiltak for å framskynde en likebehandling og for forskingsbasert kunnskap om forhold som gjelder situasjonen for vår gruppe.

HBRS er en forsikring for at det skal være en god kvalitet i behandlingen. Vi vil fortsette å arbeide sammen med NBTK på Rikshospitalet for å styrke kvaliteten på behandlingen og styrke NBTK innad på Rikshospitalet. Vi har en kontinuerlig dialog med NBTK om å bedre informasjonen og tilliten til mennesker i vår gruppe.

En viktig del av helheten i behandlingen er støtteordninger til hjelpemidler. Dette er et kontinuerlig arbeid som begynte i 2000. Vi har fått på plass penisproteser, brystproteser, vester og elektrolysebehandling og parykk. Men det er fortsatt en del mangler som vi jobber med å forbedre.

HBRS er en pådriver overfor offentlige myndigheter med krav om å bedre behandlingstilbud som kan styrke vår gruppes psykiske helse. HBRS utfører et viktig arbeid med sin lobbyvirksomhet blant politikere. Vi vil arbeide for at politikere skal se nødvendigheten av å støtte vårt arbeid for å forebygge angst, depresjoner og selvmord. HBRS er avhengig av driftstøtte for å få utført våre arbeidsoppgaver på en profesjonell og utviklende måte. Vi vil fortsette å be regjeringen om større aksept overfor vår gruppe ved at det tydeliggjøres på egen post i budsjettforslaget. Vi vil be regjeringen om å øke innsatsen for å sikre vår gruppe rettigheter, støtte de menneskene i vår gruppe som ønsker å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

by HBRS