Har transliv noen betydning?
Personer som opplever kjønnsinkongruens, ønsker å bli tatt på alvor og bli trodd på at de faktisk vet hvem de er, og få den behandlingen de ønsker. Det får vi ikke.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD, cand.med.
Hva gjør du når de som ikke kjenner ditt fag
skal bestemme hvordan du skal gjøre jobben din?
Hva gjør vi når de som styrer
har mindre forstand enn de som blir styrt?
Da kjemper vi for en bedre verden
Det er med sorg jeg på ny må snakke for transfolket, også kalt de av oss som opplever kjønnsinkongruens.
Så langt vi kan se tilbake i menneskenes historie, har vi vært der. Vi har blitt demonisert, drept, psykiatrisert, patronisert, og syndiggjort, i sum: Alvorlig diskriminert.
Men vi har også blitt feiret som særs begavede, som sjamaner, som mennesker med en særlig evne til kontakt inn i den åndelige verden.
Noen kulturer har altså fordømt oss, mens andre har løftet oss fram. Slik er det fremdeles, og i Norge kommer vi dessverre inn under overskriften: Diskriminering.