En «frisk diskusjon»? Eller et forsøk på å bevare et utdatert statlig monopol?

  • Leder, Helsestasjon for kjønn og seksualitet
  • Endokrinolog, Helsestasjon for kjønn og seksualitet
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens holder til på Rikshospitalet.

Kan vi snart slutte med denne krigen om helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens? Det er ikke slik at denne kunnskapen sitter i veggene på Rikshospitalet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«En frisk diskusjon». Slik beskriver Anne Wæhre og Kim Alexander Tønset de siste årenes fokus på helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens, og henviser til sin egen rolle i diskusjonen.

For Wæhre og Tønset ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens er kanskje dette en «frisk diskusjon», men for personer med kjønnsinkongruens er dette en diskusjon om hvorvidt de skal få tilgang til evidensbaserte helsetjenester.

Bort med skremselspropaganda

Dersom vi skal diskutere organisering av disse helsetjenestene, bør vi i hvert fall diskutere korrekt informasjon uten skremselspropaganda. Wæhre og Tønset lurer på hvem som skal kunne tilby hormonbehandling av barn – og der er svaret ingen.

Hormonbehandling av barn anbefales ikke i noen retningslinjer og tilbys hverken på Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet (HKS) eller ved Rikshospitalet. Pubertetsutsettende behandling og hormonbehandling tilbys kun til ungdom, og da etter en utfyllende utredning.

Wæhre og Tønset problematiserer at ikke alle i Helsedirektoratets ekspertgruppe fra 2020 hadde medisinsk erfaring. Hvorpå det hevdes at dette står i motsetning til Ukom-rapporten, som baserer seg på «evidens hva gjelder medisinsk behandling». Da er det betimelig å spørre: hvilken evidens?

Les mer