– Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens ser ikke ut til å ta på alvor at eksplosjonen i antall henvendelser, særlig blant ungdom født i jentekropp men som opplever seg som gutter, er reell. Det er kanskje ikke så rart, når de tar utgangspunkt i feil tall, skriver Harry Benjamin Ressurssenter.
PUBLISERT Onsdag 05. februar 2020 – 11:12
På Blikk nett 28. januar svarer leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), Mathilde Decaen på Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) sin bekymring for dem som angrer på kjønnsbekreftende behandling: – En eksplosjon av bekymringer.
Foreldrerepresentant i PKI, Elin Corneliussen, svarer HBRS i en kronikk 30. januar på NRK Ytring: Et annet kjønn. Tone Maria Hansen, daglig leder i HBRS, Benjamin Solvang, styreleder i HBRS og Sonja Nilsen, leder i HBRS-foreldreforeningen, svarer på kritikken.
Flere angrer
Først og fremst deler vi selvsagt bekymringen for dem som opplever en utfordrende pubertet. Vi vet svært godt hvor krevende det er. De fleste av oss i HBRS har vært der selv. HBRS ble stiftet for 20 år siden, nettopp for å sikre en god behandling – også for barn og unge som sliter med kjønnsidentiteten sin. Vårt mål er at flest mulig skal få god hjelp gjennom både pubertet og andre livsfaser – og at færrest mulig skal gå gjennom livet og angre på irreversibel behandling som de har fått – uansett hvilken kjønnsidentitet de har.
Samtidig er vi skuffet over at PKI og Decaen velger å snakke ned HBRS, fremfor å ta på alvor at debattklimaet er svært krevende. Utgangspunktet for Decaens tilsvar er en kronikk hvor HBRS uttrykker bekymring for at det ikke tas på alvor at stadig flere angrer på den kjønnsbekreftende behandlingen de har fått. Vi ser en svært sterk tilstrømning av særlig ungdom født i jentekropp, som opplever seg som gutter. Økningen er prosentmessig uforklarlig stor, og historiene om dem som angrer på kirurgi og hormoner blir flere.
Uakseptabel hets
Fellesnevneren for mange av angrerne, er at de kun forteller i lukkede rom. Et knallhardt debattklima, der både angrerne og vi som snakker på vegne av dem opplever uakseptabel hets. Et slikt debattklima er både farlig og skremmende. Dels må det være rom for å tvile på identiteten sin, og bruke tid til å finne ut hvem man er. Samtidig må det være respekt for at også denne pasientgruppen trenger evidensbasert og tilpasset behandling. I dag ivrer mange for det motsatte – og vi ser en rekke eksempler på at ungdom tilbys hormoner etter en eller to konsultasjoner.
Vi har også sett eksempler på at en 16-åring som opplever seg som ikke-binær blir oppfordret til å gå privat for å få fjernet sine bryster, dette uten å ha møtt personen. Gitt kunnskapsmangelen om hvilken behandling som faktisk virker på sikt, og gitt hvor komplisert det er å avdekke hvilken behandling som er rett for enkeltmennesker, er det skremmende at irreversibel behandling med potensielt farlige bivirkninger gis på så svakt grunnlag.
Krav om kvalitetssikret behandling
Vi i HBRS forstår selvsagt at det kan være vanskelig for den som opplever kjønnsdysfori å høre at vi mener man må være varsomme og bruke tid ved oppstart av behandling. Også den følelsen har de fleste av oss i foreningen kjent på selv. Samtidig ser vi i etterkant at det var riktig at vi gikk gjennom en grundig prosess, og brukte tid på å bli sikre på at behandlingen som ble gitt var riktig for oss. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon, som opplever sterk støtte blant de fleste som opplever kjønnsdysfori, og deres foreldre og andre pårørende. Marsjordren fra HBRS sine styrende organer er klar – vi skal jobbe for at behandlingen som tilbys, er kvalitetssikret.