– Vi er menn og kvinner
Kjønnsopererte kvinner og menn er lei av å bli omtalt i mediene som transer, transkjønnede eller menn i kvinneklær.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Kjønnsopererte kvinner og menn som får behandling ved Rikshospitalet blir regelmessig beskrevet i mediene som alt annet enn det som er deres juridiske, psykologiske og sosiale kjønn. Det er helt vanlig at mediene framstiller pasientgruppa som transseksuelle, transer, transpersoner, transkjønnet eller menn i kvinneklær, sier Tone Maria Hansen, sosiolog og daglig leder ved Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), foreningen som arbeider for økt kunnskap om og aksept for pasientgruppa.
Vil påvirke
Nå vil de ordbruken til livs. Med støtte fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) inviterer HBRS journalister til seminar 17. november. På Litteraturhuset stiller kvinner og menn som er ferdig med kjønnskorrigerende behandling, foreldre til barn som er i behandling, fagpersoner fra Rikshospitalet, og likestillings- og diskrimineringsombudet. Dagbladet-journalist Trude Ringheim bidrar fra mediehold.
– Hva er galt med transebegrepene?
– Det er galt fordi det ikke samsvarer med disse menneskenes identitet, og derfor skaper ekstra psykiske belastninger. Denne sårbare pasientgruppa er ikke transer, men opplever seg som gutter eller jenter fra barndom og pubertet, selv om kroppen har feil kjønn, sier Hansen. Hun viser til at disse også får diagnose og medisinsk behandling, og med det et diskrimineringsvern. Før de er ferdig med behandlingen får pasientene et nytt personnummer, som betyr at myndighetene anerkjenner deres kjønn og gir et juridisk vern.
– Det er altså ikke tvil om at vi er kvinner og menn. Da må mediene faktisk omtale oss som det.
– Men for å vite hvem man snakker om, hvilke ord bruker dere?
– Vi sier en kvinne eller mann som er kjønnsoperert.