Tone Maria Hansen 

Transseksualisme er et kjent fenomen fra historien. En omtrentlig forekomst på en per 12 000 for mann-til-kvinne-transseksuelle og e…n per 30 000 for kvinne-til-mann-transseksuelle er beregnet i Nederland. Transseksuelle har kromosomoppsetning som tilsvarer fenotypen. Nyere arbeider tyder på at genvariasjoner som påvirker følsomheten for kjønnshormoner i viktige perioder under hjernens utvikling kan henge sammen med transseksualisme.

Siden januar 2000 har transseksuelle vært uten tilbud om kjønnsbekreftende korreksjonskirurgi i Norge.

ß Transseksualisme er en sjelden kjønnsidentitetsforstyrrelse der somatisk kjønn og psykologisk kjønnsidentitet ikke stemmer overens. Transseksualisme er et spørsmål om identitet og ikke et spørsmål om seksualitet. Transseksualitet er i seg selv ikke en sykdom som kvalifiserer for diagnostikk og behandling. Likevel ser man ofte at transseksuelle opplever det både problematisk og smertefullt ikke å høre til noe sted. Transseksuelle kommer i konflikt både med seg selv og omgivelsene. Den ensomhetsfølelsen som ligger i mangelen på tilhørighet, kan gi opphav til depresjoner og andre diagnostiserbare tilstander innenfor psykiatrien. I den vestlige kulturen regnes transseksualisme som et patologisk fenomen.

I ICD-10 er transseksualisme (F64.0) beskrevet som et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn. Følelse av avsky for, og ofte utilstrekkelighet ved, eget anatomisk kjønn ledsager vanligvis lidelsen. Et ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen mest mulig samsvarende med det foretrukne kjønn, er vanlig.

Epidemiologi

Transseksualisme som begrep er relativt nytt, og finnes derfor ikke direkte gjennom gransking av historiske kilder (1). Derimot er transseksualisme ikke et nytt fenomen, verken for vår kultur eller vår tid, det har eksistert til alle tider. Humanvitenskapelige studier tyder på at fenomenet har foreligget lenge før det fikk sitt navn. Evidens for transseksualisme kan man finne i greske myter, klassiske historier, i renessansen og i kulturell antropologi.

Transseksualisme forekommer ikke bare i den vestlige kulturen, men også i de fleste kulturer vi kjenner til. Det er gode grunner til å tro at mennesker med et kjønnsidentitetsproblem er et globalt menneskelig fenomen – men meget sjeldent (2).

Prevalensen er beregnet ut fra antall transseksuelle som har diagnosen transseksualisme og som søker en kjønnsbekreftende operasjon. De sikreste tall som foreligger er fra en undersøkelse ved Det frie universitet i Amsterdam fra 1988, med en prevalens frem til 1986 på en per 18 000 for mann-til-kvinne- og en per 54 000 for kvinne-til-mann-transseksuelle (3). I 1992 ble denne undersøkelsen gjentatt for perioden frem til 1993, og man fant da en prevalens på en per 11 900 mann-til-kvinne-transseksuelle og 1 per 30 000 kvinne-til-mann-transseksuelle (4). Studien viser at det er omtrent tre ganger så mange mann-til-kvinne- som kvinnetil-mann-transseksuelle som gjennomgår kjønnsbekreftende korreksjonskirurgi.

Les mer