Behandling for kvinner født i guttekropp (kjønnsdysfori)

Innhold

 1. Innledning
2. Utredning
3. Hormonbehandling
4. Virkelighets-erfaring (Real Life Test)
5. Kirurgi

For mennesker som opplever kjønnsdysfori blir følelsen og ubehaget av å leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller senere må søke hjelp. Den medisinske diagnosen Transseksualisme (F64.0 i ICD-10) beskriver en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn vedkommende er tilskrevet ved fødsel. En betingelse for å få diagnosen er at du har kjønnsdysfori. Dette defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og din egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke matcher.

I Norge har Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonal behandlingstjeneste (NBTS) det nasjonale ansvaret for kjønnsdysfori.  Det betyr at det kun er ved OUS man avklarer endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.

NBTS er fra 15. mai 2017 delt opp i NBTS-barn og NBTS-voksne

Alle pasienter under 18 år er organisatorisk plassert i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)» på Barne- og ungdomsklinikken under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP).

Alle pasienter på 18 år og eldre er organisatorisk plassert på Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet. NBTS-voksne på Psykosomatisk avdeling er en avdeling under Nevroklinikken på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

NBTS krever at pasienten har en fastlege som har henvist dem til distriktspsykiatrisk senter (DPS) når man er 18 år og eldre, eller til Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) når man er under 18 år. Det er også mulig å bli henvist av privatpraktiserende psykolog som har kunnskap om kjønnsdysfori. Ta gjerne kontakt med HBRS om kontakt til psykolog.

  1. Utredning

Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTS, vil fagpersoner på NBTS vurdere om man kan ta imot pasienten. Hvis pasienten kan mottas vil vedkommende få time på NBTS for utredning. På NBTS vil du bli innkalt til utredningssamtaler og treffe flere behandlere i utredningsteamet. I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Det dreier seg blant annet om å bekrefte at du har kjønnsdysfori, og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir anbefalt til endokrinologisk vurdering (hormonspesialist) dersom du oppfyller kriteriene for diagnosen transseksualisme, og du viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.

  1. Hormonbehandling

Når du får resept fra Oslo universitetssykehus for hormonbehandlingen, skal du ha medisinen på blå resept. NBTS skal hjelpe deg med kommunikasjonsproblemer rundt dette med fastlegen din. Det anbefales å bruke samme apotek hele tiden. Da kjenner personalet deg bedre og du får trolig bedre behandling. Langtidsbivirkninger av østrogenbehandling må en ta alvorlig, derfor er det meget viktig at du regelmessig følges opp av fastlegen din i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTS. Når du har fått diagnosen transseksualisme, og arbeidsgruppen ved Rikshospitalet anbefaler kjønnskorrigerende behandling, vil du bli undersøkt hos endokrinolog. Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil du begynne den hormonelle behandlingen. Erfaring viser til at tiden det tar fra du har gjennomgått puberteten til du starter med hormonbehandling, kan påvirke i hvor stor grad du får femininiserende effekt av behandlingen. Dette vil være individuelt og avhengig av hvor mye man er preget av testosteron.

Følgende effekter har blitt observert i ulike utstrekninger, alt fra lite til nokså mye med langvarig behandling. Med en effektiv og kontinuerlig dosering vil den kroppslige forandringen begynne å merkes etter 2-4 mnd., og begynner å bli vanskelig å reversere etter 12 – 24 mnd.

Femininiseringen skjer i ulikt tempo for ulike personer

Det er ikke uvanlig at både bryst og hofter kan vokse til langt opp i 40 – 50 årsalderen, avhengig av hvilke østrogenpreparater du bruker. Utviklingen kan ta lengre tid om testiklene ikke fjernes. Høye doser av østrogen kan føre til en raskere utvikling frem til et visst punkt, men ikke noe bedre resultat på lengre sikt enn med normale mengder østrogen. Det er viktig at man kun tar den mengde østrogen som legen har foreskrevet. For høye doser kan være skadelig for immunforsvaret og kan også gi fare for blodpropp.

Vanlige virkninger og bivirkninger av hormonbehandling:

 

  • Seksuallysten avtar, og spermamengden minsker fort. Noen ganger kan det
    gå tilbake til normalt nivå om hormonbehandlingen avbrytes innen det
    første året. Permanent sterilitet kan i noen tilfeller oppstå etter så kort tid som seks måneder.
  • Østrogen og progesteron hemmer testosteronproduksjonen og kan
    hemme spermieproduksjonen. Den mannlige kjønnsdriften avtar. Direkte
    stimulert ereksjon blir uregelmessig og kan bli vanskelig å opprettholde,
    men der kan det være individuelle forskjeller.
  • Brystene begynner å vokse. Typisk tilvekst er en til to koppstørrelser
    under nære familiemedlemmer (mor, søster). De vokser ikke alltid
    symmetrisk, men det gjør de heller ikke for biologisk fødte kvinner.
  • Fettet omfordeles. Ansiktet blir mer typisk kvinnelig i formen. Fettet
    forflytter seg gjerne fra midjen og ned mot hoftene og baken.
  • Kroppshårets tilvekst avtar, blir mindre tykt og kan lysne i fargen
  • Kvinnelige hormoner forårsaker ikke en høyning av stemmeleiet, og ikke noe
    dramatisk minsket hårvekst i ansiktet hos de fleste mennesker. Det finnes
    noen unntak hos mennesker som har den rette genetiske
  • Det er viktig å være klar over at hår i ansiktet etter hvert vil bli lysere på grunn av hormonbehandling. noe som medfører at bare elektrolyse er effektiv til å fjerne hår. Laserbehandling er derimot virksomt på mørkere hårvekst. Derfor er det viktig å begynne med laserbehandling før eller senest samtidig som du begynner med hormonbehandling.
  1. Real Life Test

Den tverrfaglige gruppen i NBTS forventer at man påbegynner virkelighetserfaringen («Real Life Test») før man starter med hormonbehandling.

Virkelighetserfaring innebærer at man går inn i det nye og ønskede kjønnsuttrykket, og fremstår som det kjønnet man oppfatter seg som.

Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det kjønn som stemmer overens med personens kjønnsidentitet. Det er forskjellig hvordan den enkelte opplever virkelighetserfaring. Noen opplever det positivt, mens andre opplever det vanskelig, spesielt om de stadig merker at de ikke blir sett og beskrevet som det kjønn de grunnleggende opplever seg som.

Ny lov om diskriminering i forhold til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kom i 2014. Det betyr at alle har rett til å være i det kjønnsuttrykk som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven håndheves av Likestillings, – og diskrimineringsombudet. I juli 2016 kom det også ny lov om juridisk kjønn. Det betyr at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det tar normalt cirka 2 – 4 uker fra innsendt søknad. Både ny diskrimineringslov og ny lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.

Til tross for at fagfolk kan anbefale at man lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og hvordan man vil begynne erfaringen med å leve og fremstå med ønsket kjønnsidentitet personens eget ansvar. Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at denne ofte etterlengtede retningen i livet ikke er i det de ønsker likevel.

Virkelighetserfaringen tester personens besluttsomhet, evne til å fungere i det ønskede kjønn og viktigheten av sosial, økonomisk og psykologisk støtte. Virkelighetserfaringen hjelper både pasienten og psykologen/psykiateren i vurderingene av hvordan man fortsetter. Når pasienten lykkes i virkelighetserfaringen oppnår både fagpersonen og pasienten selvtillit til å gå videre.

  1. Kirurgi

For kvinner født i guttekropp er det følgende kirurgisk tilbud på Oslo universitetssykehus; Hvis hormoner ikke er nok for å utvikle normalstore bryster, så kan man få lagt inn brystimplantat. Vaginaoperasjon er en del av behandlingen som tilbys.

Før du bestemmer deg for en eventuell nedre kirurgi vil vi anbefale at du prater med andre i vår gruppe med erfaring, og at du leser litteratur om mann til kvinne-kirurgi. Det er også viktig at du forstår den informasjonen du får av kirurg på Rikshospitalet, og at du tar den tid du mener er nødvendig før du bestemmer deg. Du skal få med deg skriftlig informasjon fra kirurg. Du kan også kontakte HBRS.

Fordi behandlingen av personer i vår gruppe er individuell på NBTS kan det for enkelte ta lengre tid enn beskrevet før man blir satt opp til kirurgi. Etter et til to år på hormonell behandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig.

Hos mann til kvinne fjernes testikler og svampvev. Penishuden vrenges for å kle en ny vagina. Denne etableres mellom endetarms- og urinrørsåpning. Det lages klitoris av glans (penishodet)med nervetrådene intakt. Klitoris plasseres over urinrørsåpningen. Den postoperative følsomheten kan bli meget god og orgasmekapasiteten bevares.

 

HBRS arbeider for at feminiserende ansiktskirurgi også skal bli et tilbud på NBTS. Når det gjelder operasjon av adamseple og nese, så må den enkelte med kirurg selv. Det er ikke en del av det generelle kirurgiske tilbudet, men kan vurderes individuelt. Det er ikke noe tilbud i Norge når det gjelder stemmebåndsoperasjon.

Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!

Har du spørsmål, ta kontakt

NBTS voksen