Språk, og hvilke begreper man bruker for å beskrive en gruppe eller en person, er ikke uten betydning. Språket er et sterkt virkemiddel for å øke forståelsen av et fenomen og en identitet. Språket kan være med på å øke mangfoldet, men språket kan også føre til mindre mangfold. Språket er med på å form hvordan vi oppfatter samfunnet og hvordan vi møter mennesker.
Hbrs har i mange år jobbet for å få en forståelse for viktigheten av språket. og hvordan det påvirker når språket blir brukt på en måte som blir feil for noen. Det å bli omtalt med begreper man ikke kan relatere til eller ikke har knyttet en identitet til. Oppleves av de fleste som veldig vanskelig. Uavhengig om det gjelder å bli omtalt som transperson, født i feil kropp, trans eller transe.
En reell rett til egen definisjon og beskrivelse av sin opplevelse mener vi er et minimumskrav. Slik det er i dag, så finnes det ingen reell rett til egen definisjon eller beskrivelse av opplevelse.
HBRS mener at offentlige etater og andre som møter mennesker som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori må etterstrebe å ha et språk som er beskrivende og ikke identitetsskapende.
Harry Benjamin ressurssenter har i 20 år arbeidet for personer som får kjønnskorrigerende behandling på Oslo universitetssykehus. Pasientgruppen har en Nasjonal behandlingstjeneste (NBTK) som er etablert på Rikshospitalet. Noe behandling utføres også på Ullevål sykehus og Aker sykehus. Og i nesten like mange år har vi jobbet for et språk som viser det reelle mangfoldet.
Sentralt for pasientgruppen på NBTK er at de opplever stort ubehag rundt egen kropp, kjønnsdysfori, og derfor ønsker medisinsk behandling for å føle seg komfortabel i egen kropp. Det er individuelt hvor mye medisinsk behandling hver enkelt ønsker for å kunne føle seg komfortabel.
HBRS er opptatt av at alle uavhengig av om de beskriver seg som jente, gutt, kvinne, mann, transperson, født i feil kropp, eller annet, skal ha rett til å definere sin egen identitet. Derfor bruker HBRS ord og begreper som beskriver hva opplevelsen handler om, og overlater til den enkelte å beskrive sin egen identitet
Vår erfaring er at omtaler vi alle personer innenfor kjønnsdysfori og kjønnsinkongurens med et begrep, så vil det umulig favne om alle enkeltindividene i denne gruppen. Felles for alle i denne gruppen er at vi har et stort ønske om å bli sett og akseptert for akkurat den vi er. En gruppe består av enkeltindivider og hva og hvordan man omtaler gruppen får konsekvenser for den enkelte i en gruppe
En gruppe består av enkeltindivider og hva og hvordan man omtaler gruppen får konsekvenser for den enkelte i en gruppe.
HBRS arbeider for å bedre levekår og livskvalitet for personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongurens og kjønnsidentitetsutfordringer og deres pårørende. LES VEDTEKTER HER
Når vi omtaler utfordringer innenfor kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens kan vi vise til personer med kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens. Det ivaretar den enkeltes rett til å bestemme over egen identitet. Det er uavhengig om man opplever seg som jente, gutt, kvinne, mann, transperson, født i feil kropp eller annet.
Kunnskap gir trygghet.
Kunnskap er et sterkt virkemiddel for et mer åpent og inkluderende samfunn.
Kunnskap gjør det lettere å håndtere vår egen usikkerhet i møte med «det ukjente».
HBRS formidler kunnskap om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Vi har utviklet et undervisningsopplegg som vi tilbyr helse- og sosial foretak, skoler og barnehager og andre virksomheter over hele landet. Vi tilpasser opplegget vårt etter deres ønsker og behov.
Mange opplever et manglende samsvar mellom mentalt kjønn (det kjønn de selv opplever å være) og biologisk kjønn (det kjønn kroppen fremstår som). Denne opplevelsen beskrives som kjønnsinkongruens. Dersom denne opplevelsen er/oppleves som et sterkt ubehag kalles den kjønnsdysfori.
Vi ønsker også å gjøre deltakerne tryggere i møte med mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Vårt ønske er å formidle fagkunnskap, begrepsavklaringer, arbeide med holdninger og formidle personlige historier.
Leder i HBRS, Benjamin Elias Solvang, har utarbeidet en egen forelesning om sin historie. Der deler han sine personlige opplevelser om psykisk helse og kjønnsidentitetsutfordringer. Benjamin var med i TV dokumentarserien «Stemmene i hodet» som ble sendt på NRK TV i 2017. Hans historie kan bestilles som egen forelesning eller være del av en sammensatt forelesning.
Ofte kan den personlige historien fortelle mye. Fortell oss om vi skal vektlegge den mer enn fagstoffet.
Dersom dere ønsker at vi presenterer dette som et kurs med refleksjonsøvelser, tid til samtale/ diskusjon og større «elevmedvirkning», gjør vi det.
Hvis dere ønsker kortere tematiserte innlegg i forbindelse med kurs/ seminar/ konferanser er det bare å spørre oss om det også.