Behandling av mann til kvinne med kjønnsdysfori
Behandling av mann til kvinne med kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget
av å leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller
senere må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom
kjønnsidentitet og fødselskjønn.
Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag,
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
(NBTK) har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.
Det er ved OUS man avklarer endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for
kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til
NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det
utelukke muligheten for feminiserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være
nødvendig før du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir
videresendt til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det
kjønnsuttrykk som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven
håndheves av Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt
søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes økonomisk når du er under utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er brystproteser, parykk, hårfjerning, vaginablokker.
Brystproteser og parykk dekkes av folketrygden. Hårfjerning og vaginablokker dekkes av
helseforetakene.
Brystproteser
For å få brystproteser må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for brystproteser. Når du har fått attesten kan du
kontakte en brystproteseforhandler for avtale om tid for tilpasning. Forhandleren skal ordne
øvrige formaliteter når attesten er levert.
Parykk
Folketrygden dekker parykk innenfor fastsatte stønadsgrenser. Personer under 30 år kan
allikevel få stønad til full dekning av nødvendige utgifter for inntil to individuelt tillagede
parykker eller inntil seks syntetiske parykker pr. kalenderår.
Det ytes ikke stønad til vedlikehold og annet stell av parykk.
Dersom du trenger parykk må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning
for kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for parykk. Når du har fått attesten kan du
kontakte en parykkforhandler for avtale om tid for tilpasning. Flere frisører forhandler
parykker.
Hårfjerning
Rettighetene dine i forhold til hårfjerning er tydelige, men praksisen hos helseforetakene er
dessverre noe uklare og forskjellige.Helse- og omsorgsdepartementet presiserte
helseforetakenes ansvar i brev av 10.05.2016.
Dette brevet var adressert til alle helseforetakene med kopi til HBRS. 1
Når du er under behandling for kjønnsdysfori kan du få dekket hårfjerning på ansikt, hals og
overkropp med laser eller elektrolysebehandling. Laserbehandling fungerer kun på mørkt hår.
Lyst hår må fjernes med elektrolyse.
Legen på NBTK sender inn søknad til ditt helseforetak v/ behandlingshjelpemidler.
Helse Sør-Øst RHF tilbyr både laser- og elektrolysebehandling.
Helse Midt Norge tilbyr både laser og elektrolysebehandling.
Helse Vest RHF og helse Nord RHF tilbyr kun laserbehandling.
I Helse Vest kun på hudavdelinger på sykehus i Bergen og Stavanger.
Helse Nord kun hos Nordnorsk Hudlegesenter i Tromsø.
Oslo kosmetiske lasersenter har lang erfaring med å fjerne hår med diodelaser for personer
med kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens. Flere fra HBRS har også fått hjelp hos
Elektrolyseinstituttet i Oslo.
HBRS arbeider for at hårfjerning også skal dekkes for underkropp og at det skal bli
likeverdige tilbud uavhengig av hvor i landet man bor.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos
endokrinolog. Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på
blå resept.
For mann til kvinne er hormonbehandling å få tilført østrogen og progesteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp
av fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne
oppfølgningen er viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av
østrogenbehandlingen.
Feminiseringen som følge av østrogenbehandlingen kan utvikle seg ulikt hos den enkelte. Det
er ikke uvanlig at bryst og hofter fortsetter å utvikle seg i mange år. Det er viktig at man kun
tar den mengde østrogen som legen har foreskrevet. For høye doser kan være skadelig for
immunforsvaret og kan også medføre fare for blodpropp.
Østrogen og progesteron hemmer testosteronproduksjonen og kan hemme spermieproduksjon.
Noen ganger kan dette gå tilbake til normalt nivå om hormonbehandlingen avbrytes innen det
første året. Permanent sterilitet kan oppstå i noen tilfeller innenfor så lite som seks måneder.
Østrogen og progesteron påvirker også seksuallysten. Denne avtar og direkte stimulert
ereksjon blir uregelmessig og kan bli vanskelig å opprettholde, men det er individuelle
forskjeller også her.
Brystene begynner å vokse. Typisk tilvekst er en til to cup-størrelser mindre enn nære
familiemedlemmer (mor, søster). De vokser ikke alltid symmetrisk, men det gjør de heller
ikke for biologisk fødte kvinner.
Kroppsfettet omfordeles. Ansiktet blir mer typisk kvinnelig i formen. Fettet
forflytter seg gjerne fra midjen og ned mot hoftene og baken.
Kroppshårets tilvekst avtar, blir mindre tykt og kan lysne i fargen. Men ikke noe dramatisk
minsket hårvekst i ansiktet hos de fleste.
Vær klar over at hår i ansiktet etterhvert vil bli lysere på grunn av hormonbehandling, noe
som medfører at bare elektrolyse er effektiv til å fjerne hår. Derfor er det viktig å begynne
med laserbehandling før eller senest samtidig som du begynner med hormonbehandling.
Kvinnelige hormoner forårsaker ikke en høyning av stemmeleiet. Ønsker du en mer feminin
stemme er dette noe du kan trene på sammen med en logoped.
6.. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om mann til kvinne-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for mann til kvinne av
brystforstørrelse og vaginakirurgi.
Hos mann til kvinne fjernes testikler og svampvev. Penishuden vrenges for å kle en ny vagina.
Denne etableres mellom endetarms- og urinrørsåpning. Det lages klitoris av deler av
penishodet med nervetrådene intakt. Klitoris plasseres over urinrørsåpningen. Følsomheten
kan bli god og orgasmekapasiteten bevares.
Operasjon av adamseple og nese er ikke en del av det generelle kirurgiske tilbudet, men kan
vurderes individuelt. Du må selv ta dette opp med kirurgen.
Det er ikke noe tilbud i Norge når det gjelder stemmebåndsoperasjon.
Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped)
samarbeider med NBTK.
De har logopeder som har lang erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. På Statped
får man hjelp til å jobbe med å feminisere stemmen og det kommunikative uttrykket gjennom
bevisstgjøring og egnede stemmeøvelser.
Du må selv ta opp med behandler på NBTK om du ønsker en slik hjelp.
HBRS arbeider for at feminiserende ansiktskirurgi også skal bli et tilbud på NBTK.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for mann til kvinne og
kvinne til mann. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!
Harry Benjamin ressurssenter
Tlf. 22 11 40 40
E-post til: info@hbrs.no
Besøk oss på Internett: www.hbrs.no
Besøkelsesadresse: Christian Krohgs gate 34, 5,etasje
Behandling av kvinne til mann med kjønnsdysfori
Behandling for kvinne til mann med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget av å
leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller senere
må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og
fødselskjønn. Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag.
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)
har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Det er ved OUS man avklarer
endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for kjønnsidentitetsutredninger
av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det utelukke
muligheten for maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være nødvendig før
du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir videresendt
til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det kjønnsuttrykk
som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven håndheves av
Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes av staten når du har fått diagnosen
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er erigert penisprotese og vest (binder).
Erigert penisprotese er spesielt tiltenkt deg som ønsker å benytte den til samleie. Når du bruker
protesen til samleie trer du inn en liten avstiver/stang i protesen som gjør den fastere. Protesen er designet for å kunne brukes til å urinere stående.
Den er naturtro nok til å brukes ved urinal. Den har en utforming som tilpasser seg brukerens anatomi. Protesen kan plasseres i undertøyet ditt.
Protesen kan rekvireres av fastlege eller annen lege som søker om dispensasjon via NAV-skjema.
Lege fyller ut skjema for seksualtekniske hjelpemidler og skriver dispensasjonssøknad (kort
fritekst som sendes til eget NAV-kontor i Oslo).
NAV-kontoret i Oslo behandler søknaden og sender innvilget dispensasjonssøknad i retur til
legen. Kopi av innvilget dispensasjonssøknad sendes til Quintet (leverandør).
Penisprotese er utviklet av Norsk Teknisk Ortopedi A/S i samarbeid med HBRS. Pasienter som
har fått diagnosen kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori på NBTK, kan få penisprotese. NBTK har
proteser på avdelingen som du kan velge mellom, før lege på NBTK sender søknad til
behandlingshjelpemidler.
Vest (binder) dekkes av helseforetaket. Det er lege på NBTK som må sende inn søknad til
behandlingshjelpemidler på AHUS.
For mer informasjon, om erigert penisprotese fra leverandør Quintet og om vester fra gc2b
https://gc2b.io/, kan du ta kontakt med HBRS.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos endokrinolog
(hormonspesialist).
Endokrinologen foretar en grundig undersøkelse. I tillegg til blodprøver kan det innebære EKG og
undersøkelse av indre organer som lever og nyrer, eventuelt ultralyd av mageregionen. Din
generelle helsetilstand blir også vurdert.
Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på blå resept.
For kvinne til mann er hormonbehandling å få tilført testosteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp av
fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne oppfølgingen er
viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av testosteronbehandlingen.
Under behandlingen er det viktig at fastlege i samarbeid med NBTK følger opp kroppslig, mental,
og sosial endring. I tillegg må leverfunksjon, blodstatus, blodlipider og en hormonell status som
skal inkludere LH/FSH, østradiol, SHBG og testosteron følges opp.
Behandlingsmål er mannlige hormonverdier etter vanlige standarder. Medisinsk kontroll bør skje
hver tredje måned, eventuelt hyppigere ved spesielle risikofaktorer eller på grunn av pasientens
eget ønske. Omtrent hver sjette måned skal klienten gjennomgå full medisinsk undersøkelse.
(Kirk 1996).
Hva gjør testosteron?
Følgende irreversible endringer kan forventes:
• Dypere stemmeleie
• Forstørrelse av klitoris
• Økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, noen kan få mannlig form for skallethet og akne
• Ansiktet får mer maskulin form
Følgende reversible endringer kan forventes:
• Økt muskelmasse i forhold til kroppsfett
• Økt sexlyst/libido
• Kroppsfettet forflytter seg gjerne fra hoftene og baken til midjen
• Opphør av menstruasjon
Kroppen reagerer raskt på testosteron. Det er individuelt hvor fort forandringene kommer, og hvor
store forandringen blir. Som regel vil du etter noen uker merke virkningene av
hormonbehandlingen. Klitoris vil vokse og bli sensitiv. Flere forteller om økt seksuell lyst.
Stemmen vil forandre seg, og etter hvert kommer du i stemmeskiftet. De aller fleste opplever å
miste menstruasjonen i løpet av et par måneder. Hvis ikke kan du kontakte endokrinologen ved
NBTK.
Fordelingen av fett på kroppen forandrer seg, og det blir mindre på hoftene og mer på
magen. Du vil merke en økning i kroppsbehåringen og du vil utvikle skjeggvekst. Det er store
individuelle forskjeller på mengden hårvekst du får i ansiktet og på kroppen. Det er også
individuelt om du vil oppleve hårtap på hodet.
For kvinne til mann vil hormonbehandling gjøre stemmen dypere. Enkelte kan ha utfordringer
med å snakke i et dypere stemmeleie og med å sette volum på stemmen. Hvis du presser stemmen
ned i et for dypt stemmeleie, kan du bli sliten i strupe- og halsmuskulatur. Da kan logopedisk
veiledning og stemmetrening være nyttig. Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig
spesialpedagogisk tjeneste (Statped) samarbeider med NBTK. De har logopeder som har lang
erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. Du må selv ta opp med behandler på NBTK
om du ønsker en slik hjelp.
Medisinsk forsvarlighet
Det er viktig at en lege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av deg. Du skal til grundig
legekontroll minst en gang i året resten av livet. Testosteron kan ha alvorlige bivirkninger, og det
er viktig at disse oppdages i tide. Helsepersonell vil hjelpe deg å sette hormonsprøytene. Det er
viktig å ta sprøytene med de intervaller som endokrinologen har informert om.
Derfor må du ikke skaffe deg testosteron på annen måte enn fra hormonspesialist. Det er ikke lov
å bruke dopingmidler, dvs. anabole steroider. Disse preparatene er også mindre rene enn
testosteronet du får på resept.
Hva er riktig for deg?
Tenkt nøye gjennom konsekvensene og vær sikker før du starter hormonbehandling.
Hormonbehandling med testosteron har langt større effekt enn hormonbehandling for kvinner som
får østrogen. Flere av virkningene etter testosteron blir ikke borte dersom du ombestemmer deg og
avslutter behandlingen. Dette gjelder spesielt utviklingen av en forstørret klitoris, hårvekst i
ansiktet og kropp, mørkere stemme og maskulin ansiktsform.
6. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om kvinne til mann-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Kirurgisk behandling
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for kvinne til mann av brystfjerning
(mastektomi), eventuell fjerning av livmor og eggstokker og to forskjellige penisoperasjoner.
Metoidioplastik.
Den ene er metoidioplastik, ofte kalt mikropenis. Den innebærer en forlengelse av klitoris med
urinrør og opprettholdelse av følelser. Størrelsen på penis blir begrenset.
Falloplastikk
Den andre er falloplastikk uten urinrør, følelse eller funksjon, men mer tilstrekkelig i størrelse.
Nordisk kirurgisk samarbeid
HBRS arbeider for et nordisk samarbeid på nedre kirurgi slik at pasienter på NBTK skal få
mulighet til falloplastikk-kirurgi med urinrør og opprettholdelse av følelser. Konstruksjon av
falloplastikk har vært og er en kirurgisk utfordring. Det er uretra(urinrør) som er en av de store
utfordringene.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for kvinne til mann og
mann til kvinne. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!
Har du spørsmål, ta kontakt
Diagnosen kjønnsdysfori - hva er det?
Diagnosen kjønnsdysfori – hva er det?
Innhold
1. Innledning
2. Hva diagnosen kjønnsdysfori ikke er
3. Hva er da diagnosen kjønnsdysfori?
4. Behandling
- Innledning
Mange har nok en eller annen gang hørt om diagnosen kjønnsdysfori. I media beskrives personer med kjønnsdysfori ofte som personer som har en opplevelse av at de er født i feil kropp. Spesielt har TV2-serien «Født i feil kropp» synliggjort mennesker med kjønnsdysfori. Serien er fortsatt tilgjengelig på TV-2 sumo. Dokumentar serien har betydd mye for en større forståelse av kjønnsdysfori. Serien synliggjorde for første gang i Norge at også barn får behandling for kjønnsdysfori på Oslo universitetssykehus ved den Nasjonale Behandlingen for kjønnsdysfori. En viktig årsak til at dokumentarserien har bidratt til større forståelse er deltagerne i serien og produksjons selskapet.
Skremmende?
For mange mennesker er allikevel denne diagnosen noe ukjent, fremmed og kanskje også skremmende. For personer som har eller har hatt diagnosen, kan et møte med andre mennesker være meget varierende. En del forstår hans eller hennes situasjon, og gir full støtte. Andre reagerer med frykt, ubehag og fiendtlighet. Følgende av dette blir at mennesker i denne gruppen kan få store problemer med et sterkt ubehag over omgivelsenes reaksjon.
Fordommer
Noen mennesker i denne gruppen tvinges til å slutte i sitt arbeide eller skole. Det å få seg arbeide samtidig som man er i kjønnskorrigerende prosess kan for noen være vanskelig selv om situasjonen i dag er betydelig bedre enn tidligere. Han eller hun kan gi tildeles tvetydig eller særegent utseendemessig inntrykk (selv om arbeidet ikke har noe med utseende å gjøre), dels skape forvirring gjennom den pågående sosiale kjønnsforandringen.
Fordommer kan man som tilhørende denne gruppen også møte fra helsepersonell, som har som sin oppgave å hjelpe andre mennesker, men som dessverre har for lite kunnskap om denne diagnosen. Det kan føre til at mennesker i denne gruppen ikke føler seg forstått som igjen kan føre til mistillit.
- Hva diagnosen kjønnsdysfori ikke er
Mange mennesker forveksler diagnosen kjønnsdysfori med både homofili og transvestisme.
Dette kommer gjerne som følge av mangel på kunnskap og forståelse. For denne gruppen handler det grunnleggende om kjønnsidentitet, og handler ikke om seksuell orientering.
Diagnosen kjønnsdysfori vil for mange være en opplevelse av å være født i feil kropp. Det betyr ikke nødvendigvis at man opplever at alt ved kroppen er feil. Men en del av kroppen passer ikke i forhold til opplevd kjønnsidentitet. Hvis man ikke opplever at noe er feil ved kroppen vil man heller ikke oppleve kjønnsdysfori.
- Hva er da denne diagnosen?
Mennesker med diagnosen kjønnsdysfori opplever fra barndommen eller puberteten at de psykisk tilhører det motsatte kjønn, dvs. motsatt av hans eller hennes kroppslige kjønn. Dette kan for vedkommende få store dramatiske følger.
Oppveksttiden kan for noen bli forvirrende og vanskelig både for personen selv og dens familie. Han eller hun kan oppleve det vanskelig å få egen familie og barn. Problemet oppstår i den sosiale omgangen med så vel skolekamerater, arbeidskolleger, venner og naboer.
Positiv utvikling
Selv om mange opplever barndom og ungdomstiden vanskelig er det også stadig flere som får være seg selv fra de er barn og som ikke opplever barndommen og ungdomstiden veldig vanskelig. HBRS har arbeidet for denne gruppen i 20 år og ser en svært positiv utvikling for barn og unge med kjønnsdysfori. Stadig flere får være seg selv på skolen og stadig flere barn får pubertetsutsettende behandling på Oslo universitetssykehus.
Psykiskhelse
Men fortsatt er det alt for mange som får store utfordringer med den psykiske helsen. Problemene som en del personer i denne gruppen opplever er så alvorlige at det blir en stor psykisk påkjenning. En del får selvmordstanker og noen ser selvmord som en siste utvei. En Svensk doktorgrad fra 2016 viser til at 25% av informantene i undersøkelsen hadde dårlig psykisk helse. De fleste hadde psykiske utfordringer med angst og depresjon (Dhejne et al., 2016). Rapport fra den Nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsdysfori (NBTS) viser til at 50 – 70 % av pasienter har store utfordringer med angst og depresjon.
ICD11
Kjønnsdysfori er ikke en psykisk diagnose (ICD11), men ubehandlet og ved stor motstand fra familie og nærmiljø kan det føre til store psykiske plager og selvmordstanker. Noen personer i denne gruppen har ikke noe minne av at de noen gang har kjent at de har tilhørt noe annet kjønn en det de opplever å være. Dette innebærer at mange beskriver diagnosen og opplevelsen som «Født i feil kropp”.
All erfaring med behandling av personer med kjønnsdysfori viser at det ikke er noe som “går over”, men at det er en livslang prosess. De aller fleste får et bedre liv etter å ha gjennomgått kjønnskorrigerende behandling. Den psykiske helsen styrkes, selvmords frekvens går kraftig ned, og mange fungerer bra i skole og arbeidsliv.
- Behandling
For mennesker med diagnosen kjønnsdysfori blir følelsen og ubehaget av å leve i en kropp som ikke samstemmer med opplevd kjønnsidentitet så sterkt at de før eller senere må søke hjelp. Det handler om et eksistensielt behov.
I Norge har Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsdysfori (NBTS) fått det nasjonale ansvaret for behandlingen. Det betyr at det kun er ved NBTS på OUS man utfører endelig utredning, diagnose, pubertets blokkere, hormonbehandling og kirurgi. NBTS er delt opp i en barneavdeling og en voksen avdeling.
Henvisning NBTS
NBTS ønsker at henvisning skal komme fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) for barn under 18 år og fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS) for voksne 18 år og eldre. Det er også mulig at fastlege, foresatte eller personen selv tar kontakt med privatpraktiserende psykolog som har erfaring med kjønnsdysfori og henviser til NBTS. Ta kontakt med HBRS for mer informasjon om henvisning til privatpraktiserende psykolog.
Når BUP, DPS eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTS-barn eller voksne, skal sykehuset innen 10 virkedager sende informasjon til henvisende lege og til deg om utfallet av den vurderingen som er blitt foretatt. Det vil si om du blir innkalt til time.
Første time
Når man får første time vil man bli innkalt for å få generell informasjon og første samtale. Du vil kunne møte sykepleier, psykolog og lege på første time. Samtaler kan dreie seg om blant annet å bekrefte diagnosen kjønnsdysfori, og i forhold til sosiale eller psykiske problemer. Man vil så ha jevnlig kontakt med sykepleier, psykolog og psykiater i en evalueringsperiode. Evalueringsperioden og behandlingen er individuell og kan ta ulik tid for dem som søker hjelp. Generelt varer evalueringen i omtrent et år.
Diagnosesetting
Når man har fått diagnosen kjønnsdysfori, og NBTS anbefaler kjønnskorrigerende behandling, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen. I løpet av evalueringen forventes det at man starter virkelighetserfaringen (“Real Life Test”). Det er for å se om man mestrer situasjonen i samfunnet som det kjønn man opplever at han/hun er.
Etter et til to år på hormonell behandling, vil man bli satt opp til kirurgisk behandling, dersom den tverrfaglige gruppen på NBTS mener at det er forsvarlig.
Den beskrevne saksgangen vil ta ca. 3 – 5 år, men kan variere ut i fra at det er individuell behandling.
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange som har fått behandling i Norge.
Men det er trolig et sted mellom 700 – 900 siden 1963 som har gjennomgått en kjønnskorrigerende behandling på OUS. I Norge får alle et nytt juridisk personnummer, som betyr at de er likestilt juridisk som mann eller kvinne på samme måte som andre kvinner og menn i samfunnet. Gjennomsnittsalder er i dag ca. 20 år for behandling. Det var i 2017 omtrent 200 barn 18 år og yngre som ble henvist til NBTS-barn på OUS.