Foreldre og familie
Hvorfor føler barnet seg slik?
Hvorfor?
Det ærlige svaret er at vi ikke vet nøyaktig hvorfor barn eller en ung person utvikler kjønnsatypiske følelser eller adferd. Vi kan heller ikke finne ut hvorfor noen enkeltpersoner kan utvikle en følelse av å tilhøre et annet kjønn. For hver enkelt person er det sannsynligvis en rekke forskjellige faktorer som kommer sammen for å forme dem som en person, inkludert biologiske, sosiale og psykologiske faktorer, samt deres erfaringer når de vokser opp.
Født slik eller blitt slik
Det er imidlertid mange forskjellige ideer og teorier om hvorfor noen barn og unges interesser og identiteter ikke følger en stereotypisk vei når det gjelder kjønnsidentitetsutvikling.
Noen mennesker tror at de er “født slik”. De kan se etter svar i genetiske studier, eller lurer på hvordan hormoner påvirker en utviklende baby under graviditeten. Noen av disse tankene er tatt opp i flere studier, selv om mange av de tror at det kan være en biologisk årsak, så kan man ikke konkludere med at det er det.
Noen synes det er nyttig å tenke på noen som for eksempel har “en guttes hjerne i en jentes kropp.” Andre hevder at dagens forskning ikke har funnet mange store forskjeller mellom gutter og jenters hjerner – og mange av forskjellene de har funnet kan komme fra erfaringer gutter og jenter har mer enn deres DNA eller hormonell utvikling.
Kulturelle forskjeller
Vi vet også at hvordan folk uttrykker eller opplever sitt kjønn, og hvordan folk reagerer på personer som er kjønnsatypiske, er knyttet til kulturen og tiden de eksistere i.
Traumer og autismespekteret
Vi ser mange unge mennesker som har andre utviklingsproblemer (for eksempel autismespekteret) eller som har opplevd betydelige vanskeligheter på et eller annet tidspunkt i deres tidlige liv (for eksempel traumer eller overgrep). Vi ser imidlertid også mange unge mennesker som ikke har hatt noen av disse vanskelighetene.
Mange forklaringsmodeller
HBRS mener at det er viktig å ha et åpent sin på alle de ulike forklaringsmodellene og teoriene om hvorfor et barn eller en ung person har utviklet seg på en bestemt måte. Ofte ser vi at forskjellige medlemmer av en familie vil hver ha forskjellige forklaringer.
I stedet for å prøve å finne ut hva som er “riktig” eller “feil” årsak, opfordrer vi at alle deler tanker om hvordan man kan best kan støtte barnet.
Hva med meg/oss
Foreldrestøtte
Noen foreldre føler et behov for å prate med andre foreldre i samme situasjon, eller fagpersoner som kan vise støtte og veiledning.
HBRS i samarbeid med Stensveen Ressurssenter arr. egne pårørende seminar.
Med pårørende mener vi: Familie eller en annen person som er nær.
På samlingen får du:
Møte andre i samme situasjon
Dele erfaringer.
Ulike informasjoner om veien videre·
Fakta og kunnskap om identitet, kjønn, lover, navnendring, juridisk kjønn mm.
For mer info kontakt oss på info@hbrs.no
Når burde vi be om profesjonell hjelp?
Fagpersoner?
Man kan henvises til NBTK i alle aldre.
De to vanligste årsakene til å henvise er – ved en sosial overgang eller rundt puberteten. Hvis en ung person på noen uttrykker lidelse, vil vi oppfordre deg til å oppsøke råd og tips fra den lokale BUP eller DPS. Der kan også kontakte oss, om dere er usikker på hvordan dere går frem. Lokale tjenester kan gi støtte og råd med tanke på en henvisning til NBTK. De kan også være en støtte til dere som foreldre hvis ting blir tøffe. HBRS har også en egne foreldre- familie forening som organiserer mange foreldre i samme situasjon.
Skal vi bruke barnets foretrukne navn og pronomen?
Navn og pronomen?
Hvis barnet ditt har et spesielt sterkt ønske om at andre skal bruke et foretrukket navn og / eller pronomen, som de har gjentatte flere ganger og eksplisitt forespurt, så er det en del foreldre som etterkommer dette ønske, spesielt for ungdom.
Mens noen foreldre opplever det vanskelig. De ønsker å på å se hvordan deres barns identitet utvikles ytterligere før de gjør store endringer. De kan også forståelig nok være knyttet til navnet de valgte og har brukt i mange år.
Barn og unger forteller oss at det er viktig at deres forespørsler blir anerkjent på en eller annen måte. Hvordan du anerkjenner det kan variere avhengig av alder eller utviklingsstadium som barnet ditt er i. For eksempel kan eldre tenåringer være på et bedre sted å ta slike avgjørende beslutninger, mens for yngre barn, må foreldre måtte veie opp og fordeler med de avgjørelsene for dem.
Skynde seg sakte
Å bruke et nytt navn eller pronomen betyr ikke at det vil være det som barnet ditt bruker for livet, og ved å prøve dette ut ved siden av dem, kan du hjelpe dem til å holde seg fleksible og nysgjerrige. Å prøve å bruke foretrukne navn eller pronomen er en måte som en forelder kan kommunisere deres aksept og kjærlighet til sitt barn, og det viser at de virkelig har hørt hva deres barn forteller dem. Andre familier finner et kjønnsnøytralt kallenavn som de kan bruke som et kompromiss.
Det kan også være lurt å øve seg hjemme først, både på navn og pronomen. Slik at barnet kan kjenne på hva som er rett.
Vanen er vond å vende
Foreldre som bruker foretrukne navn og pronomen, sier vanligvis feil navn eller pronomen, det er ikke av vond vilje, men heller at vanen er vond å venne: Da er det viktig å snakke sammen når det skjer. Hvis du føler at du ikke kan bruke nye navn eller pronomen med barnet ditt akkurat nå, snakk med barnet og forklar årsakene, slik at de bedre kan forstå ditt perspektiv. Du kan da prøve å finn andre måter som viser at du lytter og støtter dem.
Jeg er bekymret for at barnet mitt kan skade seg selv
Hva gjør jeg
Flertallet av de barna og ungdommene vi møter, begynner ikke med selvskading, og de gjør heller ikke forsøk på å avslutte sitt eget liv. Selv om det er en høyere andel av barn og unge som begynner med selvskading når de opplever utfordringer knyttet til idenitet og kjønnsidentitet sammenlignet med andre, så ser vi at det ikke er høyere en barn som er i BUP eller DPS.
Hvis du er bekymret for at barnet ditt står i fare for å skade seg, vennligst kontakt din lege og / eller ditt lokale BUP/DPS-team. Lokale tjenester er det beste stedet å søke støtte for unge mennesker i denne situasjonen. Hvis barnet ditt allerede er i kontakt med BUP/DPS, kan de hjelpe til med å utvikle en kriseplan med deg og barnet ditt for å holde dem trygge. I nødstilfeller kan du også ta barnet ditt til akuttmottak
Vet du at barnet ditt selvskader, så kan du /dere finne mye nyttig informasjon her.
Hvordan takler vi å ikke å vite hva som skjer i fremtiden?
Dette er vanskelig
Hvis vi visste hva som skulle skje i fremtiden, kunne vi forberede forberede oss. Men som med alt her i livet, kan vi ikke alltid vite hva som er rundt neste hjørnet.
Noen mennesker er flinkere enn andre til å håndtere ting som kommer, uansett hva. Men alle kan håndterer det, på en eller annen måte. Vi mener det er viktig at familien sammen prøver identifisere deres eksisterende styrker og ressurser for å håndtere hva som må ligge i fremtiden.
Vi ønsker å være en støtte i den perioden. Hvis dere trenger noen å prate med, så er det bare å ta kontakt.
Hvordan vet jeg at dette ikke er en fase?
Går det over?
Ordet “fase” kan være vanskelig å høre. Siden det kan oppleves å bli brukt til å fjerne validiteten i det som blir sagt. Likevel er det et faktum at mens mange unge beholder kjønnsidentiteten de utvikler seg i barndommen eller ungdomsårene, er det noen som ikke gjør det.
Kanskje det bedre å spørre, “vil dette vare?” De aller fleste foreldre stiller dette spørsmlet på et eller annet tidspunkt. Det er forskjellige utgangspunkt dette spørsmålet blir stilt.
Noen har sett det siden barnet var lite, og har hatt lang tid til å tenke på det. Mens for andre så kommer det som et sjokk når barnet forteller om sin identitet. De har ikke sett noen tegn tidliger.
Å tåle den usikkerhet om ditt barns fremtid, kan noen ganger føle seg ganske vanskelig, ettersom du lurer på hvordan du best kan støtte dem. Det kan være spesielt vanskelig når det gjelder å ta beslutninger om å endre kjønn sosialt eller avgjørelsen om å ta i mot medisinsk inngrep.
Vi ønsker å være der barna og deres familier, samtidig så kan vi ikke fjerne all usikkerhet. Det er derfor viktig at dere har en åpen og undrende dialog innad i familien. Slik at dere ingen er redde for å ta opp noe de har på hjertet.
I en slik tid, der usikkerheten kan være vanskelig å håndtere, så kan det også være nyttig å ta kontakt med andre som har vært i samme situasjon. Og bruke deres lokale ressurser. Det er også viktig at man ikke glemmer at det er barnets beste vi er ute etter. Uansett hva det måtte være.
Hva om vi gjør noe feil
Hvordan vet jeg om barnet mitt kan ta de rette beslutningene?
De unge menneskene vi møter, kan slite med en rekke beslutninger, alt fra å bestemme hvorvidt de er klare for eller ønsker å fortelle om deres identitet, begynne å bruke nytt navn, endre kjønn sosialt/juridisk eller å søke en medisinsk hjelp. Som med mange avgjørelser vi gjør i livet, må du og barnet ditt vurdere all informasjon som er tilgjengelig for deg og ta beslutninger basert på det som synes best på den tiden.
Yngre barn anses vanligvis ikke for å kunne ta avgjørelser alene, og kan bare ta avgjørelser med i samspill med foresatte. Når et barn er på vei ut av ungdomstiden, kan de være bedre i stand til å ta disse avgjørelsene for seg selv, men det er vanligvis foretrukket at dette fortsatt er gjort med foreldres støtte.
NBTS vil alltid vurdere om et barn er i stand til å samtykke i deres vurderinger, og de vil gjøre dette igjen hvis det blir snakk om fysiske inngrep (for eksempel hormonblokkere eller hormoner). Det kan noen ganger være nyttig å se på hvordan barnet ditt håndterer beslutningsprosesser på andre områder av livet, for å sammenligne og se om de har modnet nok til å kunne ta en slik beslutning. Det å anerkjenne og utforske en eventuelle usikkerhet er alltid en del av en beslutningsprosess.
Hvordan kan jeg oppmuntre utforskning og samtidig holde mulighetene åpne?
Råd til foreldre/omsorgspersoner med yngre barn
Småbarn blir bevisste på de fysiske forskjellene mellom gutter og jenter og kan vanligvis identifisere seg som enten en gutt eller en jente i en alder av rundt tre. I løpet av denne tiden av livet lærer barna om kjønnsrolle og hva som forventes av hvert kjønn i samfunnet, dvs ting som gutter / jenter gjør eller liker.“I løpet av dette utviklingsstadiet kan kjønnsidentitet virke ganske stabil når det gjelder stereotypiske interesser eller etiketter barna bruker for seg selv, og likevel kan små barn fortsatt ikke fullt ut forstå de mer komplekse ideene rundt kjønn. Fram til ca. 6 årsalderen går barn gjennom ulike stadier av «ønsketenkning», der de kan oppleve forvirring mellom virkelighet og fantasi. noen ganger gjør det vanskelig å vite hvor mye et yngre barn forstår fullt ut om hva de sier eller forstår om sitt eget kjønn.
Kjønnsidentiteten styrkes
Jenter og gutter i alderen 6-12 leker som regel hver for seg. Jentene finner seg gjerne en bestevenninne, mens guttene er sammen i grupper. Det er nå kjønnsidentiteten vokser og blir styrket. Grunnlaget for kjønnsidentiteten ble lagt tidlig i livet, men er ennå ikke ferdig utviklet. Mange kan oppleve en tvilrådighet og usikkerhet på dette området før og under puberteten. For at et barn skal utvikle en sunn tilfredshet med sitt eget kjønn, er holdningen til foreldrene og reaksjonene i omgivelsene på det å være jente eller gutt viktig.
Interessen for det seksuelle blir større og større etter hvert som de nærmer seg puberteten. I ti–tolvårsalderen er de først og fremst opptatt av hvordan seksualiteten fungerer. Det er viktig at hjem og skole kan møte denne nysgjerrigheten på en åpen og naturlig måte og gi saklig informasjon.(ref.)
Fra ungdomsår og utover blir det mer mulig å snakke gjennom komplekse ideer om kjønn i deres liv ( finn ut mer om kognitiv utvikling ).
Nedenfor er noen ideer for foreldre til yngre barn å vurdere:
Påminn dem om at de er vanlige. Våre ideer om hva “gutter gjør og liker” eller hva “jenter gjør og liker” endrer seg over tid. Mye av hva vi nå knytter til mannlighet eller femininitet, har endret seg over generasjonene eller forstås annerledes av forskjellige kulturer. Derfor er det ikke noe “galt” med at barn utforsker interesser og aktiviteter utenfor de nåværende kjønns stereotyper. Faktisk er det sannsynligvis nyttig for alle barn å bli oppfordret til å leke med en rekke leker, venner, aktiviteter og følelser for at de kan finne ut hva som passer best for dem, da dette vil trolig hjelpe dem til å vokse til avrundet og akseptere voksne.
Når et barns interesser og evner er forskjellige fra samfunnsmessige forventninger, kan han eller hun bli merket eller diskriminert av andre. Forståelig kan foreldre påvirke hvordan et barn spiller eller oppfører seg for å beskytte sitt barn mot stigma, men det er viktig at barnet ikke føler at de gjør noe galt. Sørg for at barnet ditt vet at du elsker dem, og at de er trygge å leke med og utforske kjønn med deg, selv om du bestemmer deg for å begrense ting til bestemte situasjoner eller steder for en tid. Hvert barn vil utvikle unike styrker og interesser, selv om de ikke overholder samfunnets, eller til og med egne, ideer om hva som er “normalt”.
Vurder utvikling. Husk at svært små barn ikke alltid fullt ut forstår hva kjønn betyr, forskjellen mellom lek og virkelighet, eller hvordan kroppene deres vil utvikle seg og forandres etter hvert som de blir eldre. De vil lære om alle disse tingene gradvis, over tid, gjennom deres forhold til deg og andre viktige voksne. Det vil vanligvis være viktig å la dem utforske og utvikle seg selv uten lek og fantasi uten å pålegge flere voksenbegreper om “realitet” til dem for tidlig.
Kjønn er ikke alt som betyr noe. En følelse av identitet utvikler seg gjennom barndommen og ungdommen. Unge barn utforsker deres fremvoksende identitet, og kjønn er bare en del av det. Prøv å få en balanse mellom å ta hensyn til et barns kjønnsrelaterte preferanser, mens du ikke tillater at kjønn blir den eneste måten du forstår barnet på. Tillat barnet ditt tilgang til alle slags leker, venner og aktiviteter, knyttet til både gutter og jenter. Sørg for at de forblir involvert i utdanning, venner og hobbyer, og husk å feire alle deler av dem, som du ville med ethvert barn. Uavhengig av kjønnsidentitet, må de fortsatt vite at de er klare, morsomme eller snille.
Hvem er engstelig? Det finnes mange forskjellige ideer om kjønn, som kommer fra mange forskjellige kilder (f.eks. Fra familien, fellesskap, kulturelle og religiøse sammenhenger, media etc.). Ved siden av dette er de fleste foreldre opptatt av å gjøre det rette og gjøre sitt aller beste for sine barn. Hvis du føler deg bekymret for barnets kjønnsidentitet, kan det være nyttig å vurdere hvor angsten kan komme fra. Har andre folk gjort kommentarer, for eksempel, eller har du lest noen ting om hva du burde eller burde ikke gjøre som har gjort at du tviler på din egen evne som foreldre? Det er sjelden så enkelt som “rett eller feil” når det gjelder et barn som utforsker og lærer om verden og hvordan de passer inn i den.
Det er ingen hastverk. Som foreldre kan vi lett falle i fellen for å skrive en slags “livsplan” for våre barn, selv når de er veldig unge. Dette kan innebære våre egne drømmer, for eksempel om ekteskap eller utdanning overføres til dem på et tidspunkt i fremtiden. Noen foreldre kommer til oss og diskuterer tanker om fysiske inngrep i deres barns fremtid. Forståelig nok, så kan folk i forkant ofte bli bekymret for puberteten, og hva puberteten kan bety for barnet sitt. Med yngre barn trenger vi ikke å ta raske beslutninger om noe når det gjelder deres kjønn. Sørg for at barnet ditt har trygg tid og plass for å utforske de mange aspektene av hva som vil gjøre dem til. Det kan være viktigere å fokusere på å la dem dette rommet vokse i stedet for på andre å gjette hva som kan være nødvendig i fremtiden, og muligens også bekymre dem i prosessen.
Sosial overgang? Basert på kunnskap om barnutvikling og vår erfaring med å jobbe med familier, vet vi at noen yngre barn nyter godt av å få tid til å fritt utforske deres identitet når de ser ut til å stille spørsmål om deres tildelte kjønn. Beslutningen av å gjøre en full sosial overgang (for eksempel å endre barnets kjønnsidentitet i skolen) krever nøye gjennomtenkning og forberedelse, og må gjøres på en måte som ikke begrenser muligheter for videre utforskning av barnet.
Tenk på kjønnsidentitet og uttrykk i familien din. Du vil kanskje tenke på måter som “maskulinitet” og “femininitet” uttrykkes i din familie. Passer barnet ditt med kjønnsrollene i familien din? Hvis de ikke, kan de trenge ekstra støtte for å føle seg tilpass og akseptert. Andre familiemedlemmer, foreldre, besteforeldre, søsken mv. Kan føle seg urolige av et familiemedlem som har en annen kjønnsidentitet eller som har et annet kjønnsuttrykk enn forventet. Noen ganger trenger andre i familien hjelp for å forstå og vise aksept også.
Ta vare på deg selv. Noen foreldre opplever vanskelige følelser i seg selv når et barn begynner å stille spørsmål til kjønnsidentiteten. Noen foreldre lurer på om de kan “klandres”, andre beskriver det som en forvirring – som å miste barnet på noen måter. Mens andre foreldre synes å ta det litt som det kommer. Det er ingen “normal” eller “riktig” reaksjon, men det er ofte nyttig å ha et sted der du kan diskutere dine tanker og følelser. Involver på både profesjonell og uformell støtte til deg selv, hvis du trenger det. Hold kontakten med personer du opplever som hyggelige og medfølende. Foreldre trenger også støtte, slik at de kan fortsette å gi støtte og omsorg til barnet sitt. Dine behov bør ikke legges til side på dette tidspunktet.
Den vanskelig ungdomstiden
Råd til foreldre/omsorgspersoner med ungdommer
Ungdomstiden blir ofte sett på som en tid for å utforske identitet, gjøre noen feil og lære av dem mens de støttes av familie / omsorgspersoner ( finn ut mer om kognitiv utvikling i barndom og ungdomsår). Alle ungdommer trenger støtte når de går gjennom denne prosessen, enten de er i tvil om deres kjønn eller ikke. Noen ganger føler foreldrene seg bekymret når det kommer til å diskutere kjønn med sitt barn, de kan være redde for at de ikke vet nok, eller at de kan gjøre feil på en eller annen måte. Etter vår erfaring kan støttende foreldre ofte være mer hjelpsomme enn de innser. Det er nyttig å gi deg tid til å høre og prøve å forstå barnet ditt hvis de kommer til deg. Gi dem muligheten og trygghet til å snakke med deg om alt, selv om det kan være vanskelig eller opprørende. Noen ganger kan det hende du må gi barnet ditt mulighet til søke støtte utenfor familien, det kan være skolen, lege eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Her er noen flere ideer når du snakker med tenåringen din om kjønn:
Påminn dem om at de er vanlige. Dette kan innebære å diskutere hvordan det å ha en ikke-stereotype kjønnsopplevelse eller interesser i ungdomsårene er vanlig og ikke en grunn til bekymring.
Tenk på kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i sammenheng med bredere utvikling. Det er helt normalt å utforske og tenke på hva du ønsker for deg selv og ditt liv i ungdomsårene. Det er viktig å gi ungdommen tid og plass til å gjøre dette. En ungdoms identitet kan forbli fast fra ungdomsår og fremover, eller det kan endres etter hvert som livet deres utfolder seg.
Tenk på kjønnsidentitet og hvordan der uttrykker det i familien din. Du vil kanskje tenke på måter som “maskulinitet” og “femininitet” uttrykkes i din familie. Passer barnet ditt med kjønnsrollene i familien din? Hvis ikke, kan de trenge ekstra støtte for å føle seg akseptert. Andre familiemedlemmer, foreldre, besteforeldre, søsken med flere kan føle seg urolige av at et familiemedlem som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn forventet. Noen ganger trenger andre i familien hjelp for å forstå og vise aksept også.
Hjelp ungdommen til å takle usikkerhet. En følelse av identitet utvikler seg gjennom barndommen og ungdommen. Unge mennesker utforsker deres fremvoksende identitet, hvorav kjønn er bare ett aspekt. Det kan være nyttig å forsøke å opprettholde en balanse mellom å tillate og være oppmerksom på et barns kjønnsrelaterte preferanser, samtidig som det ikke gjør kjønn til å bli den eneste måten å forstå dem på. Dette kan skje selv om barnet ditt ønsker å få tilgang til fysiske inngrep. Å tolerere usikkerhet om fremtiden og identitet kan være vanskelig for både foreldre og unge, men er ofte nyttig, da det holder alle muligheter og ideer åpne, noe som gir fleksibilitet og gjennomtenkt beslutningstaking.
Snakk om følelser. Av mange grunner kan unge som stiller spørsmål om kjønn, oppleve en rekke følelser knyttet til dette. Prøv å finn ut hvordan ditt barn føler og opplever alt. Vis oppmerksomhet hvis det har vært noen endringer, for eks. når en barnet har kommet ut til noen nye, eller har gjort endret kjønn sosialt. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om følelser, sørg for at barnet ditt har noen du er trygg på å prate med. Det kan være en fagperson eller et annet familiemedlem eller en venn. Mange unge er utrolig sterke, men hvis du noen gang føler at du eller barnet ditt trenger ekstra støtte, kan du snakke med legen din eller skolen som et første skritt. Der kan også ta kontakt med oss for å få råd og veiledning. HBRS info@hbrs.no eller 22 11 40 40
Snakk om hvilken følelser de har om kroppen deres. Noen unge som stiller spørsmål om kjønnsidentiteten opplever betydelig dysfori om kroppen deres. Dette betyr at de føler seg urolige eller misfornøyde med det, som om kroppen ikke passer inn med sin følelse av hvem de er. Noen unge ønsker å endre kroppene så mye som mulig. Unge mennesker som ble født i en kvinnekropp, kan bruke binder på brystene deres for å skape et mer “maskulinisert” bryst, eller de kan ta prevensjonsmidler for å kontrollere sine menstruasjon. De som ble født i en mannskropp, sliter noen ganger sine kjønnsorganer eller plukker ansiktshår for å “feminisere” slik de ser ut til andre. Noen begynner med selvskading som følge av dysfori, og hvis dette skjer, bør du ta kontakt med din. Ikke vær redd for å be om hjelp hvis du trenger det.
Hjelp barnet ditt til å bli sunn, støttet og i utdanning. Det kan oppleves vanskelig for noen å stille spørsmål til kjønn eller identitet, noe som gjør det enda viktigere at andre deler av barnets liv forblir konsistente. Tilrettelegg så godt som mulig, slik at de starter eller fortsette sin utdanning, hjelp de til å ivareta og opprettholde sine vennskap, og pass på at de og dere ivaretar deres fysiske og følelsesmessige helse. Kjønnsidentitet er bare en del av barnet ditt, og du og barnet ditt vil takle utfordringer hvis andre aspekter av livet ditt går bra.
Overvei å begynne i en selvhjelpsgrupper. HBRS arrangerer flere selvhjelpsgrupper i året. Der kan ungdommene møte og støtte hverandre. Vi har selvutviklingsgrupper som er drevet av Psykolog Asle Offerdal, og engen grupper som er drevet av brukere. Vi har også egne grupper for foreldre og pårørende.
Bruk nettverket ditt. Hvem vet hva som skjer? Hvem andre støtter deg og ditt barn, og hvilken støtte kan de gi, om nødvendig? Snakk med ditt barn om deres sosiale erfaringer når de er borte fra deg. Er det noe erting eller mobbing som må tas opp? Bygg opp under det vennskap du ser har en positiv virkning?
Ta vare på deg selv. Noen foreldre opplever vanskelige følelser i seg selv når et barn begynner å stille spørsmål til kjønnsidentiteten. Noen foreldre lurer på om de kan “klandres”, andre beskriver det som en forvirring – som å miste barnet på noen måter. Mens andre foreldre synes å ta det litt som det kommer. Det er ingen “normal” eller “riktig” reaksjon, men det er ofte nyttig å ha et sted der du kan diskutere dine tanker og følelser. Involver på både profesjonell og uformell støtte til deg selv, hvis du trenger det. Hold kontakten med personer du opplever som hyggelige og medfølende. Foreldre trenger også støtte, slik at de kan fortsette å gi støtte og omsorg til barnet sitt. Dine behov bør ikke legges til side på dette tidspunktet.
Hvordan kan jeg oppmuntre utforskning og samtidig holde mulighetene åpne?
Ingen stengte dører, ingen stengte muligheter.
Det er viktig å være støttende om ditt barn ønsker å utforske kjønnsidentiteten sin. Det er også viktig å vurdere hvordan du kan gjøre dette uten å avvise muligheten for at det kan endres i fremtiden. Dette kan virke svært lite sannsynlig for noen unge mennesker. Andre har imidlertid fortalt oss hvor vanskelig det var å utforske deres identiteten, eller tillate seg å tenke tanken om å gå tilbake, når de og andre mennesker hadde kjempet så hardt for at de kunne uttrykke seg på en bestemt måte.
Kjønn er komplisert og unge mennesker utvikler seg kontinuerlig. Prøv og opprettholde et positivt støttende forhold til barnet ditt under disse kritiske og noen ganger utfordrende år.
Finn måter å vise at du elsker barnet ditt, uavhengig kjønn eller noe annet. Vis at forholdet ditt med dem ikke vil endre seg hvis deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk endres. Du kan gi uttrykke for det med ord, eller du kan vise at du er åpen for at de fortsette å utforske kjønnsidentiteten ved å tillate kontinuerlig tilgang til en rekke klær eller aktiviteter, enten de velger å bruke dem eller ikke. Ha en åpenhet mellom deg og ditt barn, dette bidrar til å unngå for mye forvirring og kan gi deg mulighet til å gi følelsesmessig støtte der det er mest nødvendig.
Tips og råd til foreldre
Hvordan hjelpe barnet mitt mens vi venter på vurdering
Mange unge mennesker som vi ser er utilfredse med å måtte vente – dette kan være vanskelig å vente på timer, venter på at andre skal vurdere og snakke med dem om hvordan de føler, eller vente på et fysisk inngrep. Mange unge mennesker sliter mest når de føler at de ikke kan gjøre noe annet enn å vente. Men man kan prøve å lette frustrasjonen ved å bli med på sosiale treff i HBRS, bli med i samtalegrupper, og/eller prøve forskjellige måter å uttrykke sitt kjønn på, eller prøve ut forskjellige navn. Vi vil oppfordre dere til å sammen prøve å se om det er andre praktiske ting man kan gjøre mens man venter. Når det ikke er noe praktisk å gjøre, så kan det være til stor nytte å bruke oppmuntring, empati og aktiv lytting, dette vil kunne medvirke til at de føler en sterke støtte og samhold, som igjen vil gjør de bedre rustet til å takle ventetiden.
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)
HBRS har et nært samarbeide og flere møter i året med NBTK. Vi har også møter med klinikklederne.
I Norge er det NBTK som er tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens. Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten viser til at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å henvise pasienter til behandlingstilbudet i den nasjonale behandlingstjenesten (NBTK).
Fra 15. mai 2017 ble Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
Alle pasienter under 18 år skal henvises til NBTK-barn «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)» på Barne- og ungdomsklinikken under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP). Det finnes ingen nedre aldersgrense for å henvises til teamet, derimot finnes det aldersgrenser for ulike typer av behandling.
Henvisning og vurdering NBTK barn og unge
Ved mistanke om kjønnsdysfori skal pasienten henvises av fastlegen til lokal Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Etter at BUP har gjennomført en bred barne- og ungdomspsykiatrisk utredning henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).
Det forutsettes at alle pasienter som henvises til KID-Teamet har en behandlingskontakt på BUP lokalt som utredningsteamet kan samarbeide med. Enkelte pasienter velger å bli henvist fra private psykologer. Samme henvisningskrav gjelder for disse.
Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning: Utviklingsanamnese inklusive familieforhold
- ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
- Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
- Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)
Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
Forskning viser det er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30%). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er reliable nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst». https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002229
Ventetider frem til første time varierer avhengig av hvor mange som går i utredning hos teamet. Utredningsteamet sender ut en innkallelse med posten med opplysninger om dato, tid og plass for første treff. Mellom tre til seks måneders ventetid er vanlig. Parallelt med denne ventetiden anbefales at man fortsatt har kontakt på lokal BUP for fortsatt utforsking av kjønnsidentitet og eventuell behandling av tilleggslidelser. Til første samtale innkalles pasientens behandler på lokal BUP sammen med pasienten og begge foresatte.
Hvorfor er det så langt utredningsforløp? Utredningsforløpet varierer etter alder, hvor langt man har kommet i prosessen, om man har andre tilleggs utfordringer og også tilgjengelige ressurser i teamet.
Henvisninger og brev til NBTK-barn og unge
NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Alle pasienter 18 år og eldre skal henvises til NBTS-voksne på avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin som er under Nevroklinikken.
Henvisning og vurdering NBTK voksne
Ved mistanke om kjønnsdysfori skal fastlegen henvise deg til din lokale Distriktspsykiatriske poliklinikk (DPS). DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise deg videre til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus. NBTK har landsfunksjon for utredning og behandling av personer med transseksualisme og tar imot pasienter fra hele landet. Alle som henvises til NBTK skal ha en behandlingskontakt på DPS lokalt som kan samarbeide med NBTK under utredningen.
Følgende utredning er ønskelig fra DPS før henvisning til NBTK:
- Anamnese
- Semistrukturert intervju (MINI)
- SCID II
- Utredning med tanke på autismespekterlidelse (Asperger) ved klinisk mistanke.
- Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt.
Du kommer til utredningssamtaler på NBTK og treffer flere behandlere i utredningsteamet. I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Samtidig vil din lokale behandler på DPS tilbys veiledning vedrørende dine utfordringer knyttet til kjønnsidentitet ved behov.
Henvisninger og brev til NBTK voksne
NBTK voksne
Psykosomatisk avdeling
Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Kontakt til NBTK-barn: Telefon 23 07 49 77
Oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet.
Praktiske spørsmål som har med reise og timeavtaler rettes til merkantil funksjon på telefonnummer nevnt ovenfor, og til pasientreiser (se nedenfor).
Trenger du veiledning
Vi har fast telefontid hvor behandlerne i teamet tar i mot henvendelser fra lokalt hjelpeapparat, pasienter og pårørende. Telefontiden skal benyttes til spørsmål knyttet til utredning og behandling.
Telefonnummer for veiledning: 90 93 47 49
Mandag kl. 14-15
Tirsdag kl. 14-15
Onsdag kl. 14-15
Torsdag kl. 14-15
Kontakt til NBTK-voksne: Telefon 23 07 41 60
Oppmøte i ekspedisjon på psykosomatisk avdeling. Gå inn hovedinngangen på Rikshospitalet og inn glassgaten til D5, 1 etasje.
Kontakt til pasient koordinator:
Pasientkoordinator er Trude Rømuld
Tlf: 23 07 49 29
Her kan du lese mer om NBTK og behandlingen:
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR KJØNNSINKONGRUENS (VOKSNE)
Kjønnsinkongruens – utredning og behandling av barn og unge under 18 år
:
Psykisk helse
Ungsinn presenterer helsefremmende, forebyggende og psykososiale behandlingstiltak innen barn og unges psykiske helse. Les mer
Mental Helse Les mer
Mental Helse Ungdom Les mer
Ung.no Les mer
Rådet for psykisk helse Les mer
Voksne for barn Les mer
Landsforening for pårørende i psykiatri Les mer
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Les mer
Pasientinformasjon
Pasientinformasjon
Psykisk helse og rus
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus
Psykisk helsevernloven
Det psykiske helsevernet i Norge reguleres av psykisk helsevernloven og lovens forskrifter.
https://helsedirektoratet.no/lover/psykisk-helsevernloven
Spesialisthelsetjenesteloven
Loven inneholder regler om ansvar, plikter, rettigheter og organisering for virksomhet og spesialister som yter spesialisthelsetjeneste, det vil si bestemmelser på systemnivå.
https://helsedirektoratet.no/lover/spesialisthelsetjenesteloven-
Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten
Helsedirektoratet har ansvar for å gjennomføre årlig evaluering av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten, og gir råd om etablering, endring og nedlegging av slike tjenester.
https://helsedirektoratet.no/nasjonale-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten
Pårørendeveileder
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder
Jobbe ved siden av uføretrygd
Selv om du får uføretrygd kan du jobbe så mye du har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.
https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Relatert+informasjon/jobbe-ved-siden-av-uføretrygd
Tiltak for å komme i jobb
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Tiltak+for+a+komme+i+jobb
Pasientrettigheter
Pasient- og brukerrettighetsloven
Loven gir pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten og skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.
https://helsedirektoratet.no/lover/pasient-og-brukerrettighetsloven
Individuell plan, rehabilitering og habilitering
https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering
Helse Norge. Informasjon til pasienter og pårørende. Søke om dekning av reiseutgifter
https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser
Vi i Harry Benjamin ressurssenter jobber for personer som opplever kjønnsdyfori. Eller opplever det som veldig ofte blir omtalt på folkemunne et behov for å skifte kjønn, født i feil kropp. Noen bruker også transseksuelle, transkjønnet, trans, transperson. Dette er begreper vi ikke bruker. Disse begrepene oppleves som identitetskapende. På lik linje med andre som får en diagnose, så er ikke vi vår egen diagnose. Men vi har en diagnose.
Vi mener det er viktig at hver enkelt har en reel rett til egen definisjon. Derfor bruker vi i HBRS begreper som kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens, kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsmangfold og div. andre begreper som sier hva det handler om, ikke hvem man er. Så er det opp til den enkelte hva som passer for de.
Navnendring
HBRS har samlet fakta som kan hjelpe deg videre dersom du vurderer navnendring og endring av juridisk kjønn.
Flere opplever det lettere når navn og personnummer stemmer overens med den en føler seg som. Har du spørsmål utover dette så ta kontakt med hbrs.no
Navneendring og nytt juridisk kjønn (endring av personnummer):
- Endring av navn og endring av personnummer er to ulike prosesser. Retten til endring av navn er hjemlet i navneloven og endring av personnummer er hjemlet i lov om folkeregistrering.
- Uansett om du kun bytter navn eller både navn og personnummer er det en del praktiske ting som ikke går automatisk, men som krever at du selv må henvende deg til ulike instanser for å få endret opplysningene som er registrert om deg.
- ID-papirer/legitimasjon som er knyttet til personnummeret ditt må du selv sørge for å få utstedt på nytt. Eksempler på dette er pass, førerkort og bankkort. Politiet utsteder pass, veikontoret i kommunen utsteder førerkort og banken din utsteder nytt bankkort.
- Når du har fått nytt personnummer, blir din tidligere brukerprofil ved ID-porten automatisk stengt. Dersom du har BankID, må du derfor kontakte banken din for å utstede ny BankID. Bruker du annen eID, som Commfides eller Buypass, må disse kontaktes. Hvis du bruker MinID, kan du få ny PIN-kode her.
Endre navn
Navn reguleres av Lov om personnavn (navneloven). Loven finner du på Lovdata.no. Alminnelige begrensninger i forhold til å ta, endre, eller sløyfe navn fremgår av lovens paragraf 10, alminnelig begrensninger.
Kvinners mulighet til å ta mannsnavn og menns mulighet til å ta kvinnenavn er beskrevet i rundskriv G-20/2002, punkt 2.3.7.1 Ulempekriteriet. Du finne rundskrivet her.
I rundskrivet står det: «Jentenavn for mann eller guttenavn for kvinne skal imidlertid tillates for personer som er i gang med en kjønnsskifteprosess, og som har begynt med hormonbehandling, selv om kjønnsskiftet ikke er fullført. Det skal også tillates jentenavn for menn og guttenavn for kvinner som har en transgender identitet (transepersoner). Uten at de nødvendigvis er i gang med en kjønnsskifteprosess.» (HBRS sin merknad: språkdrakten i dette sitatet er fra 2002, ordrett sitert).
Er du over 16 år, kan du i utgangspunktet ikke ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år. Likevel finnes det unntak.
Om du har tatt, endret eller fjernet et navn, kan du likevel innen 10 år
- ta etternavnet til en ektefelle eller en samboer som du har bodd sammen med i minst to år, eller som du har barn sammen med.
- ta et etternavn som du har hatt tidligere.
- ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre.
- endre fornavnet tilbake til det fornavnet du hadde før du endret det.
- ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på hjemmesiden til Skatteetaten.
Når du er klar til å skifte navn benytter du skjema RF-1453. Skjemaet finner du her.
I feltet for tilknytning til navnet skriver du for eksempel at du er i en kjønnsbekreftende prosess, hvilket kjønn du oppfatter deg selv som, og at du ønsker at omgivelsene skal oppfatte deg som tilhørende dette kjønnet.
Vitnemål, attester og andre personlige dokumenter.
Når du har endret navn og/eller juridisk kjønn er det viktig å sørge for at det er samsvar alle steder hvor tidligere navn og/eller personnummer er registrert. I mange situasjoner kan det oppstå misforståelser når dine ulike identitetsdokumenter ikke samsvarer med den du er. Dette kan gjelde pass, førerkort, vitnemål og attester, mm. Vi anbefaler å ha en plan og oversikt for det som skal endres av dokumentasjon. Bruk god tid og lag en liste over hvor du har registrert deg med tidligere navn og personnummer.
Når nytt navn og/eller personnummer er på plass i Folkeregisteret vil alle register som er koblet opp mot Folkeregisteret bli oppdatert.
Eksempler på registre som samkjøres med Folkeregisteret:
- Nav og Helfo
- Utlendingsregisteret/UDI
- Sykehus
- Politi
Husk at det er mange steder hvor du har oppgitt navn og/eller personnummer hvor du selv må ta ansvar for å få det endret. Dette kan være; sosiale medier, ulike hjemmesider med krav om registrering, apper på telefonen hvor du er registrert, osv. Eksempler på registre som ikke samkjøres med Folkeregisteret:
- Private medlemsregistre (lag og foreninger, interesseorganisasjoner)
- Arbeidsgivers registre
- Bank og forsikring (her er noen unntak)
- Enkelte studiesteder
Du må sørge for at pass, førerkort, bankkort, kredittkort og alle andre fysiske kort eller bevis på din identitet blir endret.
- Vitnemål; Studiesteder og videregående skoler har plikt til å utstede nye vitnemål med rett navn og personnummer.
- Attester; Tidligere arbeidsgivere har plikt til å utstede attester med rett navn og personnummer.
Når du ønsker å få nye vitnemål og attester kan du skrive et brev til den det gjelder. I brevet ber du om ny attest eller nytt vitnemål på grunn av navneendring. I brevet viser du til navneendringen som du legger ved kopi av. Be om å få skrevet ut nytt vitnemål eller ny attest med det nye navnet og med endret kjønnsbetegnelse (han/hans istedenfor hun/hennes og omvendt). Legg ved en kopi av den opprinnelige attesten/vitnemålet. Deretter skal du få tilsendt ny attest/nytt vitnemål.
Endre juridisk kjønn
Endring av juridisk kjønn reguleres av «Lov om endring av juridisk kjønn». Loven trådte i kraft 01.07.2016
Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret. Du kan endre til nytt juridisk kjønn når du selv ønsker det. Det er ikke nødvendig med noen diagnose eller behandling for å kunne få nytt juridisk kjønn.
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontoret fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i Folkeregisteret. Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldrene. Dersom bare én av to foreldre med foreldreansvar samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Viken likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn dersom dette er til barnets beste.
Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.
Praktisk informasjon om endring av juridisk kjønn
- For å endre juridisk kjønn i folkeregisteret må du sende søknad til skattemyndighetene.
- Søknadsblanketten for endring av juridisk kjønn får du ved å bruke skatteetatens kontaktskjema.
- I henvendelsen for å få tilsendt søknadsblankett, er det tilstrekkelig at du opplyser om:
- hva saken gjelder
- fullt navn
- fødselsnummer
- bostedsadresse
- Du kan også få søknadsblanketten ved å henvende deg skriftlig til: Postboks 9200 Grønland, 0134 OSLO. I brevet må du gi de opplysningene som fremgår i punktet ovenfor.
- Du vil motta søknadsblanketten fra Skatt nord sammen med nærmere informasjon om vilkår for endring og selve søknadsprosessen. Den sendes til din folkeregistrerte adresse.
- Etter at du har sendt inn søknaden, vil du motta en svarslipp i posten.
- Svarslippen må du returnere i posten som en bekreftelse på din søknad. Med svarslippen følger også informasjon om videre prosess.
- Informasjonen og veiledningen er ment for at du lettere skal kunne legge opp en plan for enkelte av de praktiske konsekvensene ved å endre juridisk kjønnsstatus i Folkeregisteret.
- Vi oppfordrer deg til å lese gjennom punktene før du sender inn bekreftelsen på din søknad.
- Du bestemmer selv når du ønsker å bekrefte din søknad.
- Når skattekontoret har mottatt en slik bekreftelse vil det bli registret et nytt personnummer for deg i Folkeregisteret. Da vil du i løpet av 2–3 uker motta et brev med det nye nummeret til din folkeregistrerte adresse.
Les om juridisk kjønn på helsenorge og skatteetaten.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!
Vi i Harry Benjamin ressurssenter jobber for personer som opplever kjønnsdyfori. Eller opplever det som veldig ofte blir omtalt på folkemunne et behov for å skifte kjønn, født i feil kropp. Noen bruker også transseksuelle, transkjønnet, trans, transperson. Dette er begreper vi ikke bruker. Disse begrepene oppleves som identitetskapende. På lik linje med andre som får en diagnose, så er ikke vi vår egen diagnose. Men vi har en diagnose.
Vi mener det er viktig at hver enkelt har en reel rett til egen definisjon. Derfor bruker vi i HBRS begreper som kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens, kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsmangfold og div. andre begreper som sier hva det handler om, ikke hvem man er. Så er det opp til den enkelte hva som passer for de.
Hvordan søke hjelp
Gjennom kontakt med personer med kjønnsdysfori er vi i årenes løp blitt stilt en rekke spørsmål i forbindelse med hvordan de kan søke hjelp og hva som skjer når de kommer til den Nasjonale behandlingstjenesten (NBTK) på Oslo universitetssykehus. Vi vil prøve å gi svar på noen av de mest vanlige spørsmålene vi har fått.
Spørsmål: Hvor skal jeg skal henvende meg for å få hjelp?
Svar: NBTK fordrer nå at du har henvisning fra 2-linjetjenesten. Det betyr at din fastlege kan henvise deg til BUP (under 18 år) og til DPS (18 år og eldre). Du kan også ta direkte kontakt med psykologer som har store kunnskaper om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Du kan kontakte HBRS om vi har kunnskap om psykologer i ditt fylke som har en slik erfaring. HBRS samarbeider med psykologspesialist Asle Offerdal som har arbeidet med denne tematikken siden 2001. Psykolog Offerdal holder til i samme lokale som HBRS i Oslo.
Hvis du er avhengig av å komme til en psykolog eller psykiater som har refusjonsavtale med NAV så kan du gå inn på nettsiden til den helseregionen som er aktuell for deg: Les mere på helsenorge.no
Du kan også kontakte HBRS på info@hbrs.no
Spørsmål: Hva skal BUP, DPS gjøre for at jeg blir henvist til NBTS?
Svar: For barn og unge under 18 år:
BUP skal gjennomføre en bred barne- og ungdomspsykiatrisk utredning og så henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).
Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning: Utviklingsanamnese inklusive familieforhold
- ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
- Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
- Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)
Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
Forskning viser det er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30%). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er reliable nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst».
Henvisninger og brev til NBTK-barn og unge
NBTS barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Voksne 18 år og eldre: Distriktspsykiatriske poliklinikk (DPS) skal gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise deg videre til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus.
Følgende utredning er ønskelig fra DPS før henvisning til NBTK:
- Anamnese
- Semistrukturert intervju (MINI)
- SCID II
- Utredning med tanke på autismespekterlidelse (Asperger) ved klinisk mistanke.
- Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt.
Henvisninger og brev til NBTK voksne
NBTK voksne
Psykosomatisk avdeling
Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Spørsmål: Hvor raskt kan jeg forvente svar fra Rikshospitalet?
Svar: Pasienter som henvises til NBTK er såkalt (elektiv) helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal få avklart om de har behov for og dermed rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og få vurdert hvilken frist de i så fall skal ha. NBTK må gjøre en rettighetsvurdering innen 10 virkedager. Det betyr at du innen 10 virkedager skal få et brev fra NBTS som avklarer om du vil bli innkalt til time.
Du skal ifølge pasient- og brukerrettighetsloven ha fått svar på henvisningsbrev senest 10 virkedager etter at brevet er mottatt på NBTK. Dersom du og din lege/psykolog ikke har fått svar innen 10 virkedager kan din lege/psykolog kontakte NBTK og purre på svar. Les mere om pasient- og brukerrettighetsloven på lovdata.no
Spørsmål: Hva skjer når jeg får den første timen på NBTK?
Svar: Den første timen blir brukt til informasjon om videre utredning og behandling. Du må også regne med å fylle ut en del skjemaer.
Spørsmål: Hva består utredningen av og hvor lenge varer den?
Svar: Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor ofte du vil bli innkalt til time. Men du kan regne med minst 4 – 6 samtaler i løpet av det første året. diagnostiske samtaler. Disse utføres av leger, psykologer og sykepleier. Utredningen er individuell og vil derfor ta ulik tid. Men utredningen skal vanligvis ikke ta mere enn 1 år.
Spørsmål: Hvor lenge varer utredningen og behandlingen?
Svar: Utredning og behandling er individuell og vil derfor kunne ta ulik tid. Det vil også være preget av hvor mange operasjoner man ønsker. Men man må påregne 3 – 5 år fra første time på NBTK. I noen tilfeller kan det også ta lengre tid før man er ferdig med alle operasjoner. Hver time hos lege, psykolog og sykepleier varer i omtrent 45 minutter, hvis ikke nærmere spesifisert i innkallingsbrevet. Hvis det er ønskelig med flere timer samme dag eller to dager vil NBTK vil informere pasienten om dette skriftlig, og tilpasse det etter behov med en pasienthotell-overnatting hvis pasienten kommer fra en annen region i Norge.
Hvis du ikke finner svar på dine spørsmål vedrørende behandlingen i dette hefte "Hvordan søke hjelp" eller på HBRS sin hjemmeside, så kan du sende spørsmål til info@hbrs.no
Behandling av mann til kvinne med kjønnsdysfori
Behandling av mann til kvinne med kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget
av å leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller
senere må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom
kjønnsidentitet og fødselskjønn.
Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag,
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
(NBTK) har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.
Det er ved OUS man avklarer endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for
kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til
NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det
utelukke muligheten for feminiserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være
nødvendig før du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir
videresendt til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det
kjønnsuttrykk som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven
håndheves av Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt
søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes økonomisk når du er under utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er brystproteser, parykk, hårfjerning, vaginablokker.
Brystproteser og parykk dekkes av folketrygden. Hårfjerning og vaginablokker dekkes av
helseforetakene.
Brystproteser
For å få brystproteser må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for brystproteser. Når du har fått attesten kan du
kontakte en brystproteseforhandler for avtale om tid for tilpasning. Forhandleren skal ordne
øvrige formaliteter når attesten er levert.
Parykk
Folketrygden dekker parykk innenfor fastsatte stønadsgrenser. Personer under 30 år kan
allikevel få stønad til full dekning av nødvendige utgifter for inntil to individuelt tillagede
parykker eller inntil seks syntetiske parykker pr. kalenderår.
Det ytes ikke stønad til vedlikehold og annet stell av parykk.
Dersom du trenger parykk må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning
for kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for parykk. Når du har fått attesten kan du
kontakte en parykkforhandler for avtale om tid for tilpasning. Flere frisører forhandler
parykker.
Hårfjerning
Rettighetene dine i forhold til hårfjerning er tydelige, men praksisen hos helseforetakene er
dessverre noe uklare og forskjellige.Helse- og omsorgsdepartementet presiserte
helseforetakenes ansvar i brev av 10.05.2016.
Dette brevet var adressert til alle helseforetakene med kopi til HBRS. 1
Når du er under behandling for kjønnsdysfori kan du få dekket hårfjerning på ansikt, hals og
overkropp med laser eller elektrolysebehandling. Laserbehandling fungerer kun på mørkt hår.
Lyst hår må fjernes med elektrolyse.
Legen på NBTK sender inn søknad til ditt helseforetak v/ behandlingshjelpemidler.
Helse Sør-Øst RHF tilbyr både laser- og elektrolysebehandling.
Helse Midt Norge tilbyr både laser og elektrolysebehandling.
Helse Vest RHF og helse Nord RHF tilbyr kun laserbehandling.
I Helse Vest kun på hudavdelinger på sykehus i Bergen og Stavanger.
Helse Nord kun hos Nordnorsk Hudlegesenter i Tromsø.
Oslo kosmetiske lasersenter har lang erfaring med å fjerne hår med diodelaser for personer
med kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens. Flere fra HBRS har også fått hjelp hos
Elektrolyseinstituttet i Oslo.
HBRS arbeider for at hårfjerning også skal dekkes for underkropp og at det skal bli
likeverdige tilbud uavhengig av hvor i landet man bor.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos
endokrinolog. Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på
blå resept.
For mann til kvinne er hormonbehandling å få tilført østrogen og progesteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp
av fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne
oppfølgningen er viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av
østrogenbehandlingen.
Feminiseringen som følge av østrogenbehandlingen kan utvikle seg ulikt hos den enkelte. Det
er ikke uvanlig at bryst og hofter fortsetter å utvikle seg i mange år. Det er viktig at man kun
tar den mengde østrogen som legen har foreskrevet. For høye doser kan være skadelig for
immunforsvaret og kan også medføre fare for blodpropp.
Østrogen og progesteron hemmer testosteronproduksjonen og kan hemme spermieproduksjon.
Noen ganger kan dette gå tilbake til normalt nivå om hormonbehandlingen avbrytes innen det
første året. Permanent sterilitet kan oppstå i noen tilfeller innenfor så lite som seks måneder.
Østrogen og progesteron påvirker også seksuallysten. Denne avtar og direkte stimulert
ereksjon blir uregelmessig og kan bli vanskelig å opprettholde, men det er individuelle
forskjeller også her.
Brystene begynner å vokse. Typisk tilvekst er en til to cup-størrelser mindre enn nære
familiemedlemmer (mor, søster). De vokser ikke alltid symmetrisk, men det gjør de heller
ikke for biologisk fødte kvinner.
Kroppsfettet omfordeles. Ansiktet blir mer typisk kvinnelig i formen. Fettet
forflytter seg gjerne fra midjen og ned mot hoftene og baken.
Kroppshårets tilvekst avtar, blir mindre tykt og kan lysne i fargen. Men ikke noe dramatisk
minsket hårvekst i ansiktet hos de fleste.
Vær klar over at hår i ansiktet etterhvert vil bli lysere på grunn av hormonbehandling, noe
som medfører at bare elektrolyse er effektiv til å fjerne hår. Derfor er det viktig å begynne
med laserbehandling før eller senest samtidig som du begynner med hormonbehandling.
Kvinnelige hormoner forårsaker ikke en høyning av stemmeleiet. Ønsker du en mer feminin
stemme er dette noe du kan trene på sammen med en logoped.
6.. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om mann til kvinne-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for mann til kvinne av
brystforstørrelse og vaginakirurgi.
Hos mann til kvinne fjernes testikler og svampvev. Penishuden vrenges for å kle en ny vagina.
Denne etableres mellom endetarms- og urinrørsåpning. Det lages klitoris av deler av
penishodet med nervetrådene intakt. Klitoris plasseres over urinrørsåpningen. Følsomheten
kan bli god og orgasmekapasiteten bevares.
Operasjon av adamseple og nese er ikke en del av det generelle kirurgiske tilbudet, men kan
vurderes individuelt. Du må selv ta dette opp med kirurgen.
Det er ikke noe tilbud i Norge når det gjelder stemmebåndsoperasjon.
Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped)
samarbeider med NBTK.
De har logopeder som har lang erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. På Statped
får man hjelp til å jobbe med å feminisere stemmen og det kommunikative uttrykket gjennom
bevisstgjøring og egnede stemmeøvelser.
Du må selv ta opp med behandler på NBTK om du ønsker en slik hjelp.
HBRS arbeider for at feminiserende ansiktskirurgi også skal bli et tilbud på NBTK.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for mann til kvinne og
kvinne til mann. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!
Harry Benjamin ressurssenter
Tlf. 22 11 40 40
E-post til: info@hbrs.no
Besøk oss på Internett: www.hbrs.no
Besøkelsesadresse: Christian Krohgs gate 34, 5,etasje
Behandling av kvinne til mann med kjønnsdysfori
Behandling for kvinne til mann med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget av å
leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller senere
må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og
fødselskjønn. Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag.
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)
har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Det er ved OUS man avklarer
endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for kjønnsidentitetsutredninger
av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det utelukke
muligheten for maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være nødvendig før
du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir videresendt
til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det kjønnsuttrykk
som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven håndheves av
Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes av staten når du har fått diagnosen
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er erigert penisprotese og vest (binder).
Erigert penisprotese er spesielt tiltenkt deg som ønsker å benytte den til samleie. Når du bruker
protesen til samleie trer du inn en liten avstiver/stang i protesen som gjør den fastere. Protesen er designet for å kunne brukes til å urinere stående.
Den er naturtro nok til å brukes ved urinal. Den har en utforming som tilpasser seg brukerens anatomi. Protesen kan plasseres i undertøyet ditt.
Protesen kan rekvireres av fastlege eller annen lege som søker om dispensasjon via NAV-skjema.
Lege fyller ut skjema for seksualtekniske hjelpemidler og skriver dispensasjonssøknad (kort
fritekst som sendes til eget NAV-kontor i Oslo).
NAV-kontoret i Oslo behandler søknaden og sender innvilget dispensasjonssøknad i retur til
legen. Kopi av innvilget dispensasjonssøknad sendes til Quintet (leverandør).
Penisprotese er utviklet av Norsk Teknisk Ortopedi A/S i samarbeid med HBRS. Pasienter som
har fått diagnosen kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori på NBTK, kan få penisprotese. NBTK har
proteser på avdelingen som du kan velge mellom, før lege på NBTK sender søknad til
behandlingshjelpemidler.
Vest (binder) dekkes av helseforetaket. Det er lege på NBTK som må sende inn søknad til
behandlingshjelpemidler på AHUS.
For mer informasjon, om erigert penisprotese fra leverandør Quintet og om vester fra gc2b
https://gc2b.io/, kan du ta kontakt med HBRS.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos endokrinolog
(hormonspesialist).
Endokrinologen foretar en grundig undersøkelse. I tillegg til blodprøver kan det innebære EKG og
undersøkelse av indre organer som lever og nyrer, eventuelt ultralyd av mageregionen. Din
generelle helsetilstand blir også vurdert.
Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på blå resept.
For kvinne til mann er hormonbehandling å få tilført testosteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp av
fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne oppfølgingen er
viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av testosteronbehandlingen.
Under behandlingen er det viktig at fastlege i samarbeid med NBTK følger opp kroppslig, mental,
og sosial endring. I tillegg må leverfunksjon, blodstatus, blodlipider og en hormonell status som
skal inkludere LH/FSH, østradiol, SHBG og testosteron følges opp.
Behandlingsmål er mannlige hormonverdier etter vanlige standarder. Medisinsk kontroll bør skje
hver tredje måned, eventuelt hyppigere ved spesielle risikofaktorer eller på grunn av pasientens
eget ønske. Omtrent hver sjette måned skal klienten gjennomgå full medisinsk undersøkelse.
(Kirk 1996).
Hva gjør testosteron?
Følgende irreversible endringer kan forventes:
• Dypere stemmeleie
• Forstørrelse av klitoris
• Økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, noen kan få mannlig form for skallethet og akne
• Ansiktet får mer maskulin form
Følgende reversible endringer kan forventes:
• Økt muskelmasse i forhold til kroppsfett
• Økt sexlyst/libido
• Kroppsfettet forflytter seg gjerne fra hoftene og baken til midjen
• Opphør av menstruasjon
Kroppen reagerer raskt på testosteron. Det er individuelt hvor fort forandringene kommer, og hvor
store forandringen blir. Som regel vil du etter noen uker merke virkningene av
hormonbehandlingen. Klitoris vil vokse og bli sensitiv. Flere forteller om økt seksuell lyst.
Stemmen vil forandre seg, og etter hvert kommer du i stemmeskiftet. De aller fleste opplever å
miste menstruasjonen i løpet av et par måneder. Hvis ikke kan du kontakte endokrinologen ved
NBTK.
Fordelingen av fett på kroppen forandrer seg, og det blir mindre på hoftene og mer på
magen. Du vil merke en økning i kroppsbehåringen og du vil utvikle skjeggvekst. Det er store
individuelle forskjeller på mengden hårvekst du får i ansiktet og på kroppen. Det er også
individuelt om du vil oppleve hårtap på hodet.
For kvinne til mann vil hormonbehandling gjøre stemmen dypere. Enkelte kan ha utfordringer
med å snakke i et dypere stemmeleie og med å sette volum på stemmen. Hvis du presser stemmen
ned i et for dypt stemmeleie, kan du bli sliten i strupe- og halsmuskulatur. Da kan logopedisk
veiledning og stemmetrening være nyttig. Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig
spesialpedagogisk tjeneste (Statped) samarbeider med NBTK. De har logopeder som har lang
erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. Du må selv ta opp med behandler på NBTK
om du ønsker en slik hjelp.
Medisinsk forsvarlighet
Det er viktig at en lege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av deg. Du skal til grundig
legekontroll minst en gang i året resten av livet. Testosteron kan ha alvorlige bivirkninger, og det
er viktig at disse oppdages i tide. Helsepersonell vil hjelpe deg å sette hormonsprøytene. Det er
viktig å ta sprøytene med de intervaller som endokrinologen har informert om.
Derfor må du ikke skaffe deg testosteron på annen måte enn fra hormonspesialist. Det er ikke lov
å bruke dopingmidler, dvs. anabole steroider. Disse preparatene er også mindre rene enn
testosteronet du får på resept.
Hva er riktig for deg?
Tenkt nøye gjennom konsekvensene og vær sikker før du starter hormonbehandling.
Hormonbehandling med testosteron har langt større effekt enn hormonbehandling for kvinner som
får østrogen. Flere av virkningene etter testosteron blir ikke borte dersom du ombestemmer deg og
avslutter behandlingen. Dette gjelder spesielt utviklingen av en forstørret klitoris, hårvekst i
ansiktet og kropp, mørkere stemme og maskulin ansiktsform.
6. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om kvinne til mann-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Kirurgisk behandling
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for kvinne til mann av brystfjerning
(mastektomi), eventuell fjerning av livmor og eggstokker og to forskjellige penisoperasjoner.
Metoidioplastik.
Den ene er metoidioplastik, ofte kalt mikropenis. Den innebærer en forlengelse av klitoris med
urinrør og opprettholdelse av følelser. Størrelsen på penis blir begrenset.
Falloplastikk
Den andre er falloplastikk uten urinrør, følelse eller funksjon, men mer tilstrekkelig i størrelse.
Nordisk kirurgisk samarbeid
HBRS arbeider for et nordisk samarbeid på nedre kirurgi slik at pasienter på NBTK skal få
mulighet til falloplastikk-kirurgi med urinrør og opprettholdelse av følelser. Konstruksjon av
falloplastikk har vært og er en kirurgisk utfordring. Det er uretra(urinrør) som er en av de store
utfordringene.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for kvinne til mann og
mann til kvinne. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!