Intervju med Mats Nilsen: Om fellesskap, identitet og faglig styrke i møte med kjønnsinkongruens

Mats Nilsen (28) bor i Tromsø, hvor han jobber som intensivsykepleier ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han fullførte master i intensivsykepleie i 2022, og beskriver hverdagen som både krevende og givende. – Det er en utrolig variert jobb, med pasienter i svært ulike situasjoner, men jeg har også de beste kollegaene man kan tenke seg, forteller han.

Ved siden av jobben liker Mats å holde seg aktiv og nysgjerrig. Buldring har blitt en ny hobby, og han setter seg mål om å lese 30 bøker i året. Han er også en stor filmelsker, men kanskje viktigst av alt – hunden Simba sørger for at han kommer seg ut på tur, uansett vær. – Simba er et fantastisk tilskudd i livet mitt, sier han med et smil.

Å finne riktig vei

Mats hadde egentlig sett for seg en fremtid innen yrkesfag, kanskje som tømrer eller kaptein. Men et karriereverktøy på videregående pekte ham i en annen retning: helse. – Jeg scoret veldig høyt på omsorg, og det satte i gang en tankeprosess. Sykepleie føltes etter hvert mest riktig, og siden har jeg ikke sett meg tilbake, forklarer han.

Veien videre gikk via gastrokirurgisk sengepost, før han under pandemien fikk mulighet til å jobbe på intensivavdelingen. – Det var en veldig spennende erfaring, og jeg fikk anbefalt å søke på en rekrutteringsstilling. Det viste seg å være det beste valget jeg kunne tatt.

Åpenhet som styrke

Mats har vært åpen om sin kjønnsidentitet siden han var 14 år gammel. – For meg var det egentlig aldri et alternativ å skjule det. Jeg har vokst opp med to mødre som alltid har vært åpne og uredde for hva andre måtte mene, og den tryggheten smittet over på meg, forteller han.

Denne åpenheten har også hatt betydning i møte med andre. – Da jeg studerte sykepleie, kunne jeg bidra til at medstudenter fikk innsikt i hvordan det er å være født i feil kropp. Jeg tror det gjør dem bedre rustet som helsepersonell, sier han.

Engasjement i HBRS

Som tidligere leder for HBRS Ungdom vet Mats både hvor viktig og hvor krevende organisasjonsarbeid kan være. – Det var en lærerik erfaring, men også utfordrende når man har en gruppe spredt over hele landet, i ulik alder og livssituasjon.

Nå er han motivert for å bidra videre i HBRS – både som styremedlem og som mentor for unge. – HBRS har betydd mye for meg. Sommerleiren var et vendepunkt, både for meg og for foreldrene mine. De fikk møte voksne som hadde gått hele veien og så at de levde vanlige liv. Det ga oss trygghet og håp. Jeg ønsker å være en slik støtte for andre, sier han.

Mentorrollen ser han på som et viktig supplement til helsevesenet. – Jeg vet hvor utålmodig man kan være når man står midt i prosessen, men jeg er glad for at det tok tid. Det er ingen quick fix, hodet skal være med på reisen.

Synlig stemme

Mats har delt sin historie i medier som Aftenposten, Lindmo og dokumentarserien Født i feil kropp. – Jeg har bare blitt møtt med positiv respons. Om det kan gjøre det litt lettere for noen andre, så er det verdt det, sier han.

Han ønsker å bruke sin kombinasjon av faglig kunnskap og personlig erfaring til å styrke HBRS’ rolle i samfunnsdebatten. – Det er viktig at vår stemme kommer fram – en nyansert stemme i en debatt som ofte kan være veldig polarisert.

 

Et budskap til unge

Til unge som leter etter trygghet i egen kjønnsidentitet, har han et klart råd:
– Lev livet uten å bekymre deg så mye for hva andre mener. Folk tenker stort sett mer på seg selv enn på deg. Gi litt mer faen – det ordner seg, sier han med glimt i øyet.