Eva Macias – Et varmt hjerte for fellesskap og mangfold
🇪🇸 Versión en español disponible más abajo en la página.
Hun kom fra Spania for snart tre tiår siden og fant etter hvert et hjem i Norge – og i HBRS.
Som språklærer, tidligere nestleder og nå styremedlem, brenner Eva Macias for å skape trygghet, fellesskap og plass til et mangfold av mennesker og meninger.
For henne handler alt om én ting: at ingen skal måtte føle seg alene.
Hjemme hos Eva Macias
Styremedlem i HBRS
Det er en regntung høstdag på St. Hanshaugen. Den friske luften sniker seg inn gjennom vinduet i den lyse leiligheten, hvor duften av kaffe og lyden av drypp fra takrenna lager en rolig bakgrunn. På kjøkkenbordet står en liten vase med fargerike blader – et lite stykke høstfangst. Her bor Eva Macias, språklærer, tidligere nestleder og nå styremedlem i HBRS.
– Jeg liker høsten, sier hun med et smil. – Den er frisk og ærlig. Den viser livet slik det er – i endring, men fullt av farger.
Hun innrømmer likevel at mørket kan være tungt.
– Høsten og vinteren kan være krevende, spesielt når dagene blir korte. Men det er også noe vakkert i det – stillheten, roen, lyset fra stearinlysene.
Når vintermørket blir for intenst, reiser hun gjerne hjem til Spania for å hente energi.
– Jeg trenger solen og varmen. Det er som å lade batteriene. Etter noen uker i Spania kommer jeg tilbake med mer overskudd og klar for en ny periode her.
Fra Spania til Norge
Eva kom til Norge for snart tre tiår siden, etter å ha vokst opp i Spania. Hun er utdannet språklærer og underviser fortsatt med samme engasjement som da hun startet. Overgangen til norsk kultur og klima var stor, men hun forteller at det etter hvert ble hjem.
– Jeg kom hit fordi jeg ønsket et nytt liv, og etter hvert ble det nettopp det. Norge ble stedet der jeg både lærte og fant meg selv.
Hun ler stille. – Det tok bare tretti år.
Veien inn i HBRS
Eva ble medlem av HBRS rundt 2004–2005, etter å ha stått i sin egen prosess og søkt støtte og informasjon i Oslo.
– Jeg kom i kontakt med foreningen på et tidspunkt da det trengtes. Jeg følte meg velkommen – og sett. Det ble et sted der jeg kunne puste ut.
Hun beskriver møtene som livsviktige.
– Man trenger ikke alltid råd. Noen ganger trenger man bare at noen ser deg, og sier: «Du er ikke alene.»
Læring gjennom ledererfaring
Etter noen år ble Eva spurt om å ta en større rolle i organisasjonen. Hun gikk inn i styret, og etter hvert ble hun nestleder.
– Jeg lærte utrolig mye i den perioden. Hvordan et styre faktisk fungerer, og hvor viktig det er med respekt for demokratiske prosesser, sier hun.
Hun legger til:
– Vi må tåle uenighet. Det er en styrke. Jeg mener at flertallsbeslutninger skal respekteres, også når vi selv ikke er enige. Det er slik vi bevarer fellesskapet.
Styrearbeid og deltakelse
Nå som styremedlem bidrar Eva aktivt med innspill og ærlige perspektiver i diskusjoner.
– Jeg prøver å delta så mye jeg kan. Det er viktig for meg å holde meg oppdatert, men også å bidra med varme og konstruktive tanker.
Hun skulle ønske hun kunne delta enda mer i arrangementer og påvirkningsarbeid, men arbeidsliv setter noen rammer.
– Jeg gjør det jeg kan – og håper det betyr noe.
For et mangfold av mennesker og meninger
Eva har erfart hvordan det er å stå i en polarisert debatt.
– HBRS skal være et sted for et mangfold av mennesker og meninger, sier hun bestemt. – Jeg tror på dialog, men også på grenser. Vi skal kunne snakke sammen, men uten personangrep.
Hun mener HBRS har gjort en viktig jobb i å holde fast ved sin verdiplattform.
– Vi må stå støtt i det vi mener, uten å skamme oss. Det handler ikke om å vinne diskusjoner, men om å bevare verdighet og trygghet.
Varme, trøst og veiledning
Som medlem og styremedlem har Eva alltid hatt et hjerte for de som søker støtte.
– Jeg mener at ingen skal måtte føle seg alene, sier hun rolig. – Vi må vise at vi bryr oss, og at det finnes et sted å komme.
Hun legger vekt på at veiledning ikke handler om å gi svar, men om å lytte.
– Jeg prøver å anbefale mindre og lytte mer. Folk må få finne sin egen vei, men de skal vite at vi er her når de trenger oss.
Helse og håp
Når vi snakker om helsepolitikk og prioriteringer, blir Eva engasjert.
Hun mener Norge må satse på to nasjonale sentre for behandling – for å sikre både kapasitet og kvalitet.
– Det ville gitt mulighet for second opinion og kortere ventetid, sier hun.
Et annet viktig tema for henne er hårfjerningstilbudet.
– Mange sliter med hårvekst som skaper stort ubehag og psykisk belastning. Det må tas på alvor. Vi må få bedre dekning og lavere terskel for hjelp.
Om veien videre
Eva ønsker å bidra til at HBRS fortsetter å være et trygt sted for medlemmer – og en tydelig stemme utad.
– Jeg vil at vi skal stå støtt, men samtidig være åpne for nye løsninger. Vi skal snakke med alle – helsevesen, politikere, andre organisasjoner – men aldri glemme hvem vi er her for.
Hun smiler og ser ut mot regnet som treffer vinduskarmen.
– For meg handler alt om å gjøre noe godt for noen. Hvis én person føler seg litt tryggere etter å ha møtt oss, da er det verdt alt.
Eva Macias – Un corazón cálido para la comunidad y la diversidad
Llegó a Noruega hace casi treinta años, dejando atrás el sol de España y encontrando con el tiempo un nuevo hogar — y una nueva familia — en HBRS.
Profesora de idiomas, ex vicepresidenta y ahora miembro de la junta directiva, Eva Macias trabaja con pasión por crear seguridad, comunidad y espacio para una diversidad de personas y opiniones.
Para ella, todo se resume en una convicción sencilla: nadie debería sentirse solo.
🍂 En casa de Eva Macias
Miembro de la junta directiva de HBRS
🌿 Introducción:
Llegó a Noruega hace casi treinta años, dejando atrás el sol de España y encontrando con el tiempo un nuevo hogar — y una nueva familia — en HBRS.
Profesora de idiomas, ex vicepresidenta y ahora miembro de la junta directiva, Eva Macias trabaja con pasión por crear seguridad, comunidad y espacio para una diversidad de personas y opiniones.
Para ella, todo se resume en una convicción sencilla: nadie debería sentirse solo.
Es un día lluvioso de otoño en St. Hanshaugen. El aire fresco entra por la ventana del luminoso apartamento, mientras el sonido de las gotas sobre la cornisa acompaña el aroma del café recién hecho. En la mesa de la cocina, un pequeño jarrón con hojas de colores recuerda la belleza del cambio. Aquí vive Eva Macias, profesora de idiomas, ex vicepresidenta y ahora miembro de la junta directiva de HBRS.
– Me gusta el otoño, dice con una sonrisa. Es honesto, es fresco. Muestra la vida tal como es — en cambio, pero llena de color.
Admite, sin embargo, que la oscuridad puede ser difícil.
– El otoño y el invierno pueden ser duros, sobre todo cuando los días se acortan. Pero también hay belleza en ello — el silencio, la calma, la luz de las velas.
Cuando la oscuridad del invierno se vuelve demasiado intensa, Eva viaja a España para recargar energías.
– Necesito el sol y el calor. Es como recargar las baterías. Después de unas semanas en España, vuelvo con más energía y lista para una nueva etapa aquí.
🌍 De España a Noruega
Eva llegó a Noruega hace casi tres décadas, después de haber crecido en España. Es profesora de idiomas y sigue enseñando con el mismo entusiasmo que el primer día. La transición al clima y la cultura noruega fue grande, pero con el tiempo encontró su lugar.
– Vine porque buscaba una nueva vida, y con el tiempo, eso fue exactamente lo que encontré. Noruega se convirtió en el lugar donde aprendí y me encontré a mí misma.
Sonríe con cierta ironía.
– Solo me tomó treinta años.
💜 El camino hacia HBRS
Eva se unió a HBRS alrededor de 2004–2005, después de haber pasado por su propio proceso y haber buscado apoyo e información en Oslo.
– Conocí la organización en un momento en el que realmente lo necesitaba. Me sentí bienvenida y vista. Fue un lugar donde pude respirar de nuevo.
Describe esos primeros encuentros como algo muy importante.
– A veces no necesitas consejos. A veces solo necesitas que alguien te mire y te diga: “No estás sola.”
🌱 Aprendizaje a través del liderazgo
Con el tiempo, Eva fue invitada a asumir un papel más activo dentro de la organización. Entró en la junta directiva, y más tarde se convirtió en vicepresidenta.
– Aprendí muchísimo en ese período. Cómo funciona realmente una junta, y la importancia de respetar los procesos democráticos, dice con convicción.
Y añade:
– Tenemos que aceptar el desacuerdo. Esa es una fortaleza. Creo que las decisiones mayoritarias deben respetarse, incluso cuando no estamos de acuerdo. Es así como preservamos la comunidad.
🤝 Trabajo en la junta y participación
Ahora, como miembro de la junta, Eva sigue aportando ideas y perspectivas sinceras en las discusiones.
– Trato de participar tanto como puedo. Para mí es importante mantenerme informada, pero también aportar calidez y pensamiento constructivo.
Le gustaría poder participar aún más en eventos y actividades de incidencia, pero reconoce que el trabajo a tiempo completo deja poco espacio para todo lo demás.
– Hago lo que puedo — y espero que eso marque la diferencia.
🌈 Por una diversidad de personas y opiniones
Eva sabe lo que significa estar en medio de un debate polarizado.
– HBRS debe ser un lugar para una diversidad de personas y opiniones, afirma con firmeza. Creo en el diálogo, pero también en los límites. Debemos poder hablar, pero sin ataques personales.
Cree que HBRS ha hecho un trabajo importante al mantenerse fiel a su plataforma de valores.
– Debemos mantenernos firmes en lo que creemos, sin avergonzarnos. No se trata de ganar discusiones, sino de preservar la dignidad y la seguridad.
💬 Calidez, consuelo y orientación
Como miembro y parte de la junta, Eva siempre ha tenido un corazón abierto para quienes buscan apoyo.
– Creo que nadie debería sentirse solo, dice con serenidad. Debemos mostrar que nos importan las personas, y que siempre hay un lugar al que acudir.
Destaca que orientar no significa dar respuestas, sino escuchar.
– Intento recomendar menos y escuchar más. Cada persona debe encontrar su propio camino, pero deben saber que estamos aquí cuando nos necesiten.
⚕️ Salud y esperanza
Al hablar sobre salud y política pública, Eva se muestra apasionada.
Cree que Noruega debería invertir en dos centros nacionales de tratamiento, para asegurar tanto la capacidad como la calidad.
– Eso permitiría segundas opiniones y tiempos de espera más cortos, explica.
Otro tema importante para ella es el acceso a la depilación médica.
– Muchas personas sufren por el vello no deseado, que genera un gran malestar físico y psicológico. Hay que tomarlo en serio. Necesitamos mejor cobertura y un acceso más fácil a la ayuda.
🌟 Sobre el futuro
Eva quiere contribuir a que HBRS siga siendo un lugar seguro para sus miembros — y una voz clara hacia la sociedad.
– Quiero que sigamos firmes, pero también abiertos a nuevas soluciones. Debemos hablar con todos — el sistema de salud, los políticos, otras organizaciones — pero sin olvidar nunca a quién representamos.
Sonríe, mirando la lluvia golpear el alféizar.
– Para mí, todo se trata de hacer algo bueno por alguien. Si una sola persona se siente un poco más segura después de encontrarse con nosotros, entonces todo ha valido la pena.
