Debatten om behandling av transpersoner er full av dilemmaer. Hvorvidt man bør bruke pubertetsblokkere er ett av dem.

Pubertetsblokkere, eller pubertetsutsettende medikamenter, er preparater, gjerne administrert med sprøyter, som stopper puberteten ved bruk på tenåringer. De benyttes i behandling av transpersoner med det formål å sikre at man ikke utvikler seg for mye, mens man utredes for kjønnsinkongruens (det som før ble kalt transseksualisme).

Men pubertetsbremsing kan naturligvis få konsekvenser. I Sverige har ett av de mer alvorlige tilfellene fått oppmerksomhet i en dokumentarserie-episode om såkalte «transbarn». Leo, som var født jente, men som identifiserer seg som gutt, ble satt på pubertetsutsettende medikamenter. Fem år senere har Leo stoppet helt å vokse, fått osteoporose, og forandringer i ryggvirvlene. Det er kanskje ikke så rart, når man kunstig blir holdt på barnestadiet fysisk?

Kritikken som er kommet i Sverige, dreier seg i hovedsak om at det ikke er forsvarlig å sette barn på slike medikamenter, på grunn av eventuell helserisiko. Det som også skaper bekymring blant mange, ikke minst foreldre, er et høylytt aktivistisk miljø i debatten om transpersoner og behandling, som legger et stort press på behandlingstjenestene.

440 barn har fått behandling med pubertetsutsettende medikamenter i Sverige. I Norge estimerer de ansvarlige ved Rikshospitalet at det seg om cirka 100 barn. I Sverige har man et litt annet system enn i Norge, hvor all behandling av kjønnsinkongruens administreres av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). NBTK utsettes også for et voldsomt press fra aktivistiske miljøer som krever en mye mindre restriktiv holdning til behandling.