Viktig gjennombrudd for HBRS

Bioteknologinemnda mener at kjønnskorreksjonspasienter bør få et tilbud om å lagre egne kjønnsceller før kjønnskorrigerende behandling iverksettes. Det er et viktig gjennombrudd for HBRS. Nemnda har sendt over sitt forslag til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er departementet som skal ta den endelige avgjørelsen. Selv om HBRS har fått medhold av nemnda, er vi ennå ikke helt i mål, selv om departementet skulle stille seg bak nemndas anbefaling. Enkelte reproduksjonsstrategier krever medvirkning av en tredjeperson, for eksempel donor eller surrogatmor. Bioteknologinemndas flertall har foreslått å endre loven for å tillate eggdonasjon. Derimot ønsker flertallet i Bioteknologinemnda å opprettholde forbudet mot surrogati. Det vil derfor fortsatt være umulig for heterofile kvinner (født i guttekropp) og homofile menn (født i jentekropp) å fryse ned egg og sæd som senere kan brukes i Norge. Surogati er en problemstilling som andre grupper også arbeider for skal bli lovlig i Norge.

Kjønnskorreksjonspasienter bør få tilbud om å lagre kjønnsceller før kjønnsoperasjon, mener Bioteknologinemnda.

 

Kilde: Bioteknologinemnda ved Andreas Tjernshaugen

 

Bioteknologinemnda ble våren 2012 kontaktet av Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) om lagring av

egne kjønnsceller i forkant av kjønnskorrigerende behandling. Bioteknologinemnda vurderte dette

spørsmålet på to møter i 2012, og en samlet nemnd mener at kjønnskorreksjonspasienter bør få et

tilbud om å lagre egne kjønnsceller før kjønnskorrigerende behandling iverksettes.

 

Bioteknologinemnda legger til grunn for sin vurdering at ingen skal diskrimineres på grunn av sin

legning eller kjønnsidentitet. Bioteknologiloven § 2-11 og § 2-17 regulerer lagring av kjønnsceller.

Sæd kan lagres uten andre begrensninger enn at den ikke kan benyttes til reproduksjon etter

avgivers død. Eggceller og eggstokkvev kan lagres dersom en kvinne skal gjennomgå behandling som

kan skade befruktningsdyktigheten, og kjønnskorrigerende kirurgi må sies å falle inn under dette

vilkåret. Rett til medisinsk behandling gjelder likt for kjønnskorreksjonspasienter som for alle andre

personer, og det tilsier at kjønnskorreksjonspasienter bør få lagre sine kjønnsceller før behandling

som kan redusere forplantningsevnen.

 

Nemndas vurdering gjelder bare lagringen av kjønnsceller, selv om det er implisitt at kjønnscellene

er tenkt brukt til senere reproduksjon med en partner. Hvis de lagrede kjønnscellene en gang skal

benyttes til reproduksjon, forutsetter nemnda at det gjøres en standard psykososial vurdering av

den kjønnsopererte kvinne eller man og partneren på lik linje med andre par som søker assistert

befruktning (jf. bioteknologilovens § 2-6).

 

Enkelte reproduksjonsstrategier krever medvirkning av en tredjeperson, for eksempel donor eller

surrogatmor. Hvis kjønnsopererte kvinner og menn er avhengig av en type assistert befruktning

som er forbudt i Norge, mener Bioteknologinemnda at også lagring av kjønnsceller bør avslås.

Bioteknologinemnda er opptatt av likebehandling av pasientgrupper, men ønsker at slik lagring av

kjønnsceller ikke skal bidra til et ytterligere press i retning av å legalisere surrogati.

 

Bioteknologilovens § 2-15 sier at befruktede egg ikke kan settes inn i livmoren til en annen kvinne

enn den kvinnen eggcellen stammer fra. Med dagens lovverk vil det altså ikke være noen anvendelse

for lagrede egg fra en person som ikke selv kan bli mor. Bioteknologinemndas flertall har foreslått å

endre loven for å tillate eggdonasjon. Derimot ønsker flertallet i Bioteknologinemnda å opprettholde

forbudet mot surrogati.