Stortinget har vedtatt ny lov om forbud mot dis...

Stortinget har vedtatt ny lov om forbud mot dis...

Stortinget har vedtatt ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kjønnskorreksjonspasienter på OUS-Rikshospitalet og de som er ferdig i behandlingen får nå en ny lov om forbud mot diskriminering. Vår gruppe har også et vern i likestillingsloven som kjønn (mann eller kvinne). Vår gruppe får dermed både vern i likestillingsloven og den nye loven. Begge lovene behandles av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Loven vil bli mest mulig lik de andre særlovene som omhandler diskriminering. Håper er at

loven vil virke preventivt og at den skal være med på å endre holdninger slik at alle, både

arbeidsgivere, rektorer, idrettsledere og andre, tar mer tak i disse problemene.

Det er spesielt viktig at loven inneholder en aktivitets- og rapporteringsplikt. Det innebærer at arbeidsgivere og virksomheter er nødt til å ligge i forkant for å hindre at diskriminering foregår - og at de ikke bare skal ta affære når diskriminering har forekommet. Med denne loven får vi også på plass et vern for både kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som får et fullstendig vern på alle samfunnsområder. 

Styret i HBRS og HBRSU har hatt møter med alle partier i Familie og kulturkomiteen på stortinget. Vi reagerte spesielt på hvordan vår gruppe ble beskrevet i proposisjonen. Vi fikk stor støtte fra alle partier og en enstemmig Familie og kulturkomite kom med merknader som synliggjør at begrep som transperson om vår gruppe er med og tar fra oss vår identitet som mann eller kvinne.

 «Komiteen ser det som svært viktig at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk også sikres et tilsvarende vern. Selv om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er blitt innfortolket i forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn eller på grunn av seksuell orientering, mener komiteen at et uttrykkelig lovfestet vern vil gjøre lovteksten klarere og mer informativ enn dagens lovgivning.

Komiteen vil spesielt fremheve at transpersoner og andre personer med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk har behov for diskrimineringsvern fordi de er særlig utsatt for diskriminering. Disse er særlig sårbare og utsatt for vold, trakassering og forskjellsbehandling som reduserer deres livskvalitet og mulighet til deltakelse i samfunnet. Komiteen mener det er nødvendig å etablere et tydelig vern for transpersoner og andre personer med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk. 

Komiteen har merket seg de sterke reaksjoner Harry Benjamin ressurssenter har på bruken av begrepet transpersoner. Deres pasientgruppe har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling og de ønsker ikke å gå inn under samlebetegnelsen transpersoner. Bakgrunnen for dette er at mange i deres gruppe ikke definerer seg som transpersoner. Komiteen har stor respekt for disse synspunktene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at samtidig vil man understreke at noe av intensjonen med å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i loven er nettopp å bidra til å endre samfunnets holdninger og motvirke negative og fordomsfulle holdninger. 

Komiteen viser til skriftlige innspill til komiteen som viser at kjønnskorreksjonspasienter reagerer på at proposisjonen bruker samlebetegnelsen transpersoner i stedet for personer med kjønnsuttrykk- eller kjønnsidentitetstematikk, når også kjønnskorreksjonspasienter er omtalt. Komiteen registrerer at departementet i proposisjonen viser til at det ikke er noen fast definisjon eller enighet om hvem som skal regnes som transpersoner eller hvordan de skal beskrives. Transpersoner er seg imellom så ulike at det kan gi et feil bilde å omtale transpersoner som én gruppe.

Komiteen er kjent med at kjønnskorreksjonspasienter og kjønnsopererte kvinner og menn opplever at begrepet transperson fratar dem deres identitet som mann eller kvinne. Komiteen går derfor inn for å bruke nøytrale paraplybegreper som personer med kjønnsuttrykk- eller personer med kjønnsidentitetstematikk. Det er opp til enkeltindividet å definere seg selv.

 

Komiteen vil påpeke at kjønnskorreksjonspasienter på OUS-Rikshospitalet skifter navn senest når behandlingen starter, og ikke først ved avsluttet behandling, slik det fremgår av proposisjonen».

 

Her kan du lese innstillingen til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen PDF