Hbrs -

Ikke anerkjent som kjønn
Situasjonen for kjønnsopererte kvinner i Thailand er milevis fra situasjonen for kjønnsopererte kvinner og menn i Norge. I Thailand blir kjønnsopererte kvinner behandlet som annenrangs borgere. Når de er ferdig med operasjoner blir de ikke anerkjent som kvinne, men blir behandlet som en mann i kvinneklær eller som et tredje kjønn. De må ta til takke med jobber i barer, strippeklubber eller leve av prostitusjon. Skal man få en høyere utdannelse eller en bedre jobb må man kunne vise til at personen offisielt er en kvinne eller mann.

Kjønnsopererte likestilt juridisk i Norge
Slik vil vi definitivt ikke ha det i Norge. Jeg er veldig stolt av å kunne leve i vårt høyt utviklete demokrati, hvor jeg og andre som har gått igjennom kjønnskorrigerende behandling, kan ta den utdannelse vi ønsker, å søke på de jobber vi ønsker. I Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) har vi blant annet medlemmer som er advokater, leger, psykologer, sosiologer, sosionomer, sykepleiere og studenter på høgskole og universitet.

En kvinne eller mann som får diagnosen transseksualisme på Rikshospitalet får et vern i likestillingsloven i forhold til at personen er et kjønn (mann eller kvinne). Før man er ferdig i behandlingen på Rikshospitalet får alle nytt personnummer som likestiller dem juridisk med alle andre kvinner og menn i Norge. Det betyr at de utefra identitet og juridisk er en kvinne eller en mann. Det kan derfor oppleves både diskriminerende og krenkende å bli beskrevet som alt annet enn en kvinne eller mann. Dessuten kan man med loven i hånd vise til at man nettopp er en kvinne eller mann.

Kjønnsopererte er ikke tredje kjønn
Det har kostet oss enormt å komme dit vi er i dag. Det er uaktuelt at vi skal bli noen annenrangs borgere ved å framstilles som et tredje kjønn i Norge. Hvis det er slik det offentlige Norge ønsker vi skal bli behandlet, er det både skremmende og trist. Kjønnsopererte kvinner og menn har rett til å leve like gode liv som alle andre i Norge og da er det viktig at vår identitet og juridiske rett til å være det kjønn vi er blir respektert.

I Norge blir personer som er født i feil kropp diagnostisert og behandlet på Rikshospitalet for diagnosen transseksualisme. Det er kjønnsopererte kvinner og menn. Kjønnsopererte blir stadig i media forvekslet med transer, transpersoner og transkjønnede. Den gruppen ønsker mer eller mindre å leve i et kvinnelig kjønnsuttrykk og er i hovedsak transvestitter som er den eneste gruppen som har synliggjort seg i Norge som transpersoner. I tillegg til transvestitter er det noe få enkelt individer som har synliggjort at de ønsker å bli sett og beskrevet som transer, transkjønnede og transpersoner.

Stemoderlig behandlet.
Kvinner og menn som er kjønnsopererte har hatt offentlig behandling i Norge siden 1963. Denne sårbare pasientgruppen har i alle år blitt behandlet på en uverdig måte av samfunnet. Det har ført til at de aller fleste ikke har ønsket å leve åpent om at de er en kjønnsoperert kvinne eller mann. Myndighetene har ikke tatt sitt ansvar og selv i 2011 framstiller regjeringen gruppen som alt annet en et kjønn i offentlige dokumenter. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er verstingen i klassen som blant annet i diskrimineringsdokumenter framstiller menneskene som kjønnsløse og med det bryter mot gruppens diskrimineringsvern og juridiske vern.

Media tar ikke sitt ansvar
Media har i alle år behandlet kjønnsopererte kvinner og menn på en måte som oppleves som diskriminerende og trakasserende. De fleste journalister har ingen kunnskap om denne gruppen som medfører at kjønnsopererte blir framstilt som transer, transseksuelle og transpersoner i aviser og fjernsyn. Det er heller ikke uvanlig at media framstiler enkelt personer som ”klovner”. Det er begredelig og trist å oppleve at media fortsatt i 2011 behandler kjønnsopererte kvinner og menn på en slik krenkende måte.  Det er på tide at redaktører og journalister tar sitt ansvar overfor denne meget sårbare minoriteten i vårt samfunn.

Det er den enkelte redaktør og medarbeider som har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin funksjon. Pressen har Vær Varsom-plakaten som er etiske normer for journalister. Dessverre er det meget sjeldent at journalister forholder seg til Vær Varsom-plakaten når de lager reportasjer om kvinner og menn som er kjønnsopererte. Det har i mange reportasjer spesielt vært problematisk under følgende punkter:

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene og punkt 4. Publiseringsregler
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.
4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Vi trenger et kunnskapsløft
Det er ingen kunnskap om diagnosen transseksualisme og kjønnsidentitets-tematikk på skoler og den meget begrensete kunnskap som er på helserelaterte utdannelser er gammel og utdatert. Det er heller ingen vilje fra udanningsmyndighetene til å få en slik kunnskap inn på skoler.

Harry Benjamin ressurssenter har i møter med alle partier på stortinget og med regjeringen synliggjort denne uakseptable situasjonen. Samtlige partier, inkludert regjeringen er enig i at noe må gjøres. Men så langt har det bare vært vakre ord fra regjeringen uten substans. Nå krever vi handling fra regjeringen, slik at vi får innvilget midler til å drive et kontinuerlig og meningsfylt kunnskaps og informasjonsarbeid.  Nåværende situasjon er uakseptabel og som regjeringen og myndighetene har et ansvar for å gjøre noe med. 

Tone Maria Hansen
sosiolog
Harry Benjamin ressurssenter