Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS)

 

HBRS har et nært samarbeide og flere møter i året med NBTS. Vi har også møter med klinikklederne.

 

I Norge er det NBTS som er tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen transseksualisme. Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten viser til at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å henvise pasienter til behandlingstilbudet i den nasjonale behandlingstjenesten (NBTS).

 

Fra 15. mai 2017 ble Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

 

Alle pasienter under 18 år skal henvises til NBTS-barn «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)» på Barne- og ungdomsklinikken under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP). Det finnes ingen nedre aldersgrense for å henvises til teamet, derimot finnes det aldersgrenser for ulike typer av behandling.

 

Henvisning og vurdering NBTS barn og unge

Ved mistanke om kjønnsdysfori skal pasienten henvises av fastlegen til lokal Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Etter at BUP har gjennomført en bred barne- og ungdomspsykiatrisk utredning henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Det forutsettes at alle pasienter som henvises til KID-Teamet har en behandlingskontakt på BUP lokalt som utredningsteamet kan samarbeide med. Enkelte pasienter velger å bli henvist fra private psykologer. Samme henvisningskrav gjelder for disse.

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning: Utviklingsanamnese inklusive familieforhold

  • ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)

Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
Forskning viser det er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30%). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er reliable nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst». https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002229

 

Ventetider frem til første time varierer avhengig av hvor mange som går i utredning hos teamet. Utredningsteamet sender ut en innkallelse med posten med opplysninger om dato, tid og plass for første treff. Mellom tre til seks måneders ventetid er vanlig. Parallelt med denne ventetiden anbefales at man fortsatt har kontakt på lokal BUP for fortsatt utforsking av kjønnsidentitet og eventuell behandling av tilleggslidelser.  Til første samtale innkalles pasientens behandler på lokal BUP sammen med pasienten og begge foresatte.

 

Hvorfor er det så langt utredningsforløp? Utredningsforløpet varierer etter alder, hvor langt man har kommet i prosessen, om man har andre tilleggs utfordringer og også tilgjengelige ressurser i teamet.

Henvisninger og brev til NBTS-barn og unge
NBTS barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

 

Alle pasienter 18 år og eldre skal henvises til NBTS-voksne på avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin som er under Nevroklinikken.

 

Henvisning og vurdering NBTS voksne

Ved mistanke om kjønnsdysfori skal fastlegen henvise deg til din lokale Distriktspsykiatriske poliklinikk (DPS). DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise deg videre til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus. NBTS har landsfunksjon for utredning og behandling av personer med transseksualisme og tar imot pasienter fra hele landet. Alle som henvises til NBTS skal ha en behandlingskontakt på DPS lokalt som kan samarbeide med NBTS under utredningen.

 

Følgende utredning er ønskelig fra DPS før henvisning til NBTS:

  • Anamnese
  • Semistrukturert intervju (MINI)
  • SCID II
  • Utredning med tanke på autismespekterlidelse (Asperger) ved klinisk mistanke.
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt.

 

Du kommer til utredningssamtaler på NTBS og treffer flere behandlere i utredningsteamet. I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Samtidig vil din lokale behandler på DPS tilbys veiledning vedrørende dine utfordringer knyttet til kjønnsidentitet ved behov.

 

Henvisninger og brev til NBTS voksne
NBTS voksne
Psykosomatisk avdeling
Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

 

Kontakt til NBTS-barn: Telefon 23 07 49 77
Oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet.

Kontakt til NBTS-voksne: Telefon 23 07 41 60

Oppmøte i ekspedisjon på psykosomatisk avdeling. Gå inn hovedinngangen på Rikshospitalet og inn glassgaten til D5, 1 etasje.

 

Kontakt til pasient koordinator:

Pasientkoordinator er Trude Rømuld
Tlf: 23 07 49 29

Her kan du lese mer om NBTS og behandlingen: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-behandlingstjeneste-for-transseksualisme

 

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/transseksualisme-kjonnsdysfori-og-kjonnsinkongruens-utredning-og-behandling-av-barn-og-unge-under-18-ar

 

https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/L-OUS-21/2017

 

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/kjonnskorrigerende-operasjon-ved-transseksualisme?sted=rikshospitalet

 

 

 

Ansatte:

Vi i Harry Benjamin ressurssenter jobber for personer som opplever kjønnsdyfori. Eller opplever det som veldig ofte blir omtalt på folkemunne et behov for å skifte kjønn, født i feil kropp. Noen bruker også transseksuelle, transkjønnet, trans, transperson. Dette er begreper vi ikke bruker. Disse begrepene oppleves som identitetskapende. På lik linje med andre som får en diagnose, så er ikke vi vår egen diagnose. Men vi har en diagnose.
Vi mener det er viktig at hver enkelt har en reel rett til egen definisjon. Derfor bruker vi i HBRS begreper som kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens, kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsmangfold og div. andre begreper som sier hva det handler om, ikke hvem man er. Så er det opp til den enkelte hva som passer for de.